La det være sagt, å holde publikum i sin hule hånd i en time og tyve minutter med en monolog om din fars pornosamling? Du gjør ikke det uten å ha store baller og hårete ambisjoner. Til å begynne med virker også som om Odd-Magnus «Odda» Williamson har tatt på seg litt for store sko. Men så blir han varm i trøya!
Min pappas porno er et stykke som i norsk adaptasjon er blitt en fabelaktig fin forestilling om noe opprivende og vanskelig. Det å bli forlatt som barn. Dette opprinnelige off broadway-stykkets amerikanske tittel er The Accidental Pervert og er skrevet av og spilt av Andrew Goffman.
Som 11-åring ble han forlatt av faren som flyttet sammen med en kvinne, uten å ta farvel med ham. Det eneste som sto igjen av relevans for en gutt var en boks med 38 pornofilmer.
Jada, det blir en del sexprat rundt denne boksen, men som forfatteren selv har forklart, stykket handler i bunn og grunn om relasjoner. I den norske versjonen er handlingen lagt til en kjernefamilie på Ammerud på 80-tallet. Tilpasningene fungerer, for her var det flust av unger som fant pornofilmer gjemt vekk i boder og under senger. Goffmans boks er først og fremst et utgangspunkt for refleksjoner.
Opp fra denne hentes det opp en fortelling om et liv der sviket har formet en liten gutt. Her er hormoner som raser, ensomhet som gjør vondt, kjærlighet som en forventning om flere svik. Når en ung gutt tenker at han ønsker å være som den lite tiltalende pornolegenden Ron Jeremy, skjønner man at det er et under om han noen gang får seg dame.
For i takt med guttens alder, kommer erkjennelsen av at pornofilmene ikke nødvendigvis byr på noe dyp lærdom om livet. Og kassen med filmene som Williamson kretser rundt i løpet av stykke har først og fremst en betydning som flukt fra virkeligheten. Noe også kanskje faren bedrev i et vanskelig ekteskap.
«Hva får fedre til å forlate familiene sine?» spør Williamson. Og roter i Knausgårds bakgård der et sentralt motiv er: Hva kan en fars avvisning gjøre med et menneskes identitet?
Parallellen blir nesten komisk når Williamson i neste øyeblikk gjengir nybakte fedres indre raseri når de er ute og triller barnevogn.
Fra før av vet vi at Williamson har mye å gi både som seriøs skuespiller og komiker. I et stykke som Min pappas porno avkreves det at han også at han klarer å holde på kontakten han direkte oppretter med publikum.
Det klarer han .
Etter en litt styltete start, spiller han seg varm og leverer treffende parodier, nydelige bilder fra et samliv og på et tidspunkt en så skjelvende vond scene som får det til å knyte seg i magen.
Min pappas porno i norsk innpakning sjonglerer den utrolig krevende kombinasjonen av befriende latter og vemodige tårer. Man må bare applaudere hvor godt regien til Jostein Kirkeby-Garstad har utnyttet Williamsons talent. Attpåtil er scenografien nydelig, der bilder av nakne kvinner fint glir over i nostalgiske barndomsbilder og gir et bakteppe som løfter manuset i all sin prakt.
Forestillingen er på norgesturné høsten 2016 og vinteren 2017. Fra mars 2017 spilles den på Edderkoppen Scene i Oslo.
Min pappas porno:
Av Andrew Goffman
Regi: Jostein Kirkeby-Garstad
Med: Odd-Magnus Williamson
Produksjonsdesigner: Joakim Foldøy