Nå står Ingebjørg Bratland artistisk trygt på egne ben og bør stole fullt og helt på eget låtskrivertalent. Selv om produsentene Espen Lind og Geir Hvitsten har vært, i følge henne selv – viktig i prosessen mot ferdige låter. Nå er det ikke bare det vokale som skinner. Nå glitrer også sangenes egenart i lysende arrangementer slik at stemmen får bre seg ut i all sin prakt.
Forventningene ble i overkant oppskrudd etter suksessen med albumet Heimifrå , en duoplate i samspill med sambygdingen Odd Nordstoga. Med et var hun en sanger alle ville ha en bit av.
Festival gjenoppstår:
Det tar tid å finne sin artistiske stemme selv om du er en gudbenådet sanger. Hennes første soloalbum Berre meg var en fin plate. Det var allikevel som om melodiene ikke helt klarte å fange ordenes søken og undring, hun var liksom ikke helt der ennå.
Derfor er Månesinn et flott svar til oss som var litt skeptiske sist. Her kommer alle hennes kvaliteter til sin rett, samtidig som hun letter på sløret om hva som er hennes tekstunivers. Hun har skrevet ni av ti sanger selv, unntaket er en, av mesteren selv – Bob Dylan. Her viser hun sin gode smak.
Man etterlyser ofte at en artist må utfordre seg selv mer, men i Ingebjørg Bratlands tilfelle ligger utfordringen i helhetstenkningen. Nå er hun en artist det er moro å følge, ganske enkelt fordi hun har noe å si oss. Og det gjør hun gjennom lysende, varierte sanger som «Stjernene», «Stål», mer om den senere, «Ein liten song», «Oslonatta» og «Markus».
Les flere ferske plateanmeldelser:
Vokalt spenner hun også buen noe strammere, og gir oss et større vokalt spenn uten å rokke ved hennes naturlige måte å synge på. Et av hennes fortrinn er bakgrunnen fra tradisjonsmusikken, det gir henne et ekstra vokalt trinn i forhold til andre sangere innen popmusikken. «Eimen av parfyme» er en sang hvor denne dobbeltheten kommer fint fram. Den synges nærmest som en salme, men er en flott popmelodi. Du verden hvor hun har vokst som utøver.
Albumets sanger er mildt dynket i en undringens melankoli tuftet på et positivt livssyn. Som hun sier selv: «Jeg liker meg alene jeg, men jeg liker ikke å føle meg alene». Det gir en egen trygghet å synge egne ord, men Dylans «To make you feel my love» i hennes munn, i norsk oversettelse, da som «Fordi eg elskar deg» er et nydelig, varsomt mesterstykke.
Trenger du flere TV-tips?
Merk deg den lille, virkningsfulle knekken på stemmen. Her kommer ordene tett inn på deg. Her er intet overspill, kun følsom nærhet. Hun er en dyktig tolker av andres sanger. Denne gang har hun også fått et lydbilde som passer som hånd i hanske der hun beveger seg i et poplandskap som lener seg mildt mot såvel visen som tradisjonsarven og velvalgte countrytakter. Et av de mest spennende låtene er «Stål» med tekstlinjen: «Alt som varmer, alt som riv, alt som brenne i mitt liv..».
Effektiv bruk av strykere, et knitrende bakteppe, et ensomt piano og hennes inderlige sang setter en stemning av tap basert på bitter erfaring. En kjærlighetssang som definerer essensen av hva hun vil formidle og dele med oss. M ånesinn viser en artist som balanserer sitt talent på beste vis.
Se Aftenposten Kultur baksnakke kulturlivet i nytt program:
Trenger du TV-tips? Her er ti serier du bør få med deg i høst: