I fjor gjenopptok Marion Ravn sin artistkarrière for fullt. Hun slapp et nytt album (passende nok titulert Songs from a blackbird), med en mer naturlig stil, dog med noen mangler. Det har tydeligvis gitt mersmak. Scandal er et album i to deler, og første volum er ute på mandag.
Singelen «In dreams» har allerede fått en god del lytt, og er i mine ører et av sporene her med minst særpreg. Det er en form for powerpop som kunne gjort seg som soundtrack til en high school-komedie fra åttitallet.
Refrenget redder låten, og utgjør nok en stor del av det antatte hitpotensialet. Men det finnes altså mer spennende materiale her.
Det er flere «typiske» popmelodier som går igjen gjennom albumet, men de er godt utført og henter særpreg fra Ravns stemme.
Det hele begynner med det catchy, småmørke tittelkuttet, drevet av dunkle trommeslag og en atmosfærisk kassegitar.
Tunge pianoakkorder gir refrenget kraft, før koristene setter i. En av de sterkeste låtene her, men vi har også andre lyspunkter som den melodiøse, drivende «Beginning of the end» og gitarballaden «Never ask why». Det er lett gjenkjennelig Ravn, men med et finslipt uttrykk.
Les også:
Musikken baseres rundt pent mikset piano og gitar, og har også innslag av strykere og lett synth. Det er en polert og behagelig sound, men med en anelse tannløs utførelse på noen av låtene; «Scoundrels like you» er stilmessig gjennomført, men går på tomgang halvveis i låten.
Heldigvis er Ravn trygg på seg selv, og vet som regel hva som funker og ikke funker.
Slik sett er albumet fullendt, tross dødpunktene.
Vokalen hennes er god og holder på lytteren. Hun holder seg i komfortsonen der hun vet hun har kontroll. Tekstene handler om kjærlighet og hverdagsliv, og kommer i de fleste tilfeller til sin rett i sammenheng med låtmaterialet.
De er poetiske og rike på metaforer, selv om en og annen floskel sniker seg inn i tekstuniverset.
Dette mente vår anmelder om forrige utgivelse:
Fengende hooks og pen instrumentering driver albumet fremover. Det er avgrenset til åtte spor på en halvtime. Lurt, det hindrer skiven fra å bli for repetitiv. Det er en grei variasjon mellom stilgrepene her – vi blir ikke servert det samme to ganger.
Produksjonen er godt snekret sammen, og vokser på deg ved flere gjennomlyttinger.
Del to kommer i januar, og vil forhåpentligvis gi oss en enda mer gjennomført versjon av Ravns nye stil.