Da Grace Hanson og (Jane Fonda) og Frankie Bergstein (Lily Tomlin) blir invitert ut på middag av sine respektive ektemenn Robert Hanson (Martin Sheen) og Sol Bergstein (Sam Waterson) håper de to kvinnene at ektefellene skal annonsere at de går av med pensjon.
Isteden kommer de begge ut av skapet og proklamerer sin kjærlighet for hverandre. Det skal vise seg at Robert og Sol ikke bare har vært kolleger i en årrekke, men også elskere. Og nå klarer de ikke lenger å skjule sin kjærlighet for hverandre. Så de vil skilles.
Hverken Grace eller Frankie hadde anelse om at ektemennene deres egentlig var homofile. Etter at det første sjokket har lagt seg prøver de selvfølgelig å finne ut av hvordan dette kan ha foregått rett under nesen på dem i så mange år.
Den strenge og kjølige Grace prøver sitt beste å fortrenge det hele, mens den varme og langt mer tolerante Frankie prøver å bearbeide nyheten med forståelse. Men begge kvinnene skjønner fort at dette er et svik og en sorg de ingen av dem kan unnslippe.
Å bryte opp en etablert tilværelse når man er i midten av 70 årene er fortsatt ganske fjernt fra den vanlige, lune Hollywoodhumoren.
Men i et samfunn hvor stadig bedre helse kombineres med økt selvrealisering er det mye som kan tyde på at samlivsbrudd blant pensjonister vil bli en økende trend.
Utgangspunktet for dramakomedien Grace and Frankie har sånn sett et langt friskere og aktuelt utgangspunkt enn mange andre serier i samme sjanger.
Les også:
At rollefigurene Grace og Frankie, er så forskjellig som natt og dag, er nok ment som humoristisk grep fra manusforfatternes side.
Frankie er frikete kunstner, mens Grace har en fortid i skjønnhetsindustrien. Men disse kontrastene blir ofte mer klisjéfylte enn morsomme.
Serien har sikret seg et stjernelag av skuespillere, som evner å skape humor ut av de små øyeblikkene, så manusforfatterne ville trolig fått langt større uttelling hvis de hadde gitt rollefigurene litt mer spillerom.
En annen svakhet med serien er at kjærlighetsforholdet mellom Robert og Sol aldri helt klarer å overbevise. Disse to mennene som har forlatt sine gamle liv, for å leve et nytt liv som homofilt par i full åpenhet, har ikke tatt et enkelt valg.
De er begge fortsatt glad i sine koner, og det er tydelig at det plager dem å bryte opp kjernefamilien. Den glødende kjærligheten som overvinner alt klarer derfor ikke helt å få opp temperaturen på serien, som isteden fremstår ganske lunken.
Grace and Frankie har likevel sine øyeblikk, og noen av dem er faktisk ganske hjerteskjærende. Som når Frankie innser at hun ikke klarer å sove alene, og spør mannen som akkurat har dumpet henne etter 40 års samliv om han likevel kan holde rundt henne en siste natt.
Eller når Grace prøver å finne sin nye identitet ved å vende tilbake til sin karrière som vellykket forretningskvinne, men innser at datteren hennes som har overtatt firmaet mener at hun ikke lenger kan bidra med noe relevant.
Serien handler altså like mye om å finne seg selv, som å finne hverandre. Og skal vi tro hovedrolleinnehaverne i Grace and Frankie er begge deler like tøft.