Med skarpe observasjoner, mye hjerte og en god dose ironi, har Lena Dunham gitt et ansikt den moderne 20-åringens evige trang etter å realisere seg selv.
De fire venninnene Hannah, Marnie, Shosanna og Jessa, har gjennom tre sesonger av Girls både gledet, underholdt og irritert oss.
I forrige sesong var det kanskje i overkant mye av det siste. Det er grenser for hvor mange navlebeskuende i-landsproblemer fire selvopptatte, rappkjeftede jenter fra Brooklyn kan skrive av på sjarmkvoten.
Men akkurat når man er i ferd med å avskrive hele persongalleriet i Girls som en gjeng med bortskjemte drittunger, tar de dessertskjeen i en annen hånd.
Da vi møter Hannah i begynnelsen av sesong 4 har hun kommet inn på en forfatterskole i Iowa, Ohio. Første episode starter med at Hannah og foreldrene er på restaurant for å feire at hun har kommet inn på det prestisjetunge studiet.
Noe som er et morsomt nikk til seriens aller første episode, hvor foreldrene tar henne med på restaurant, for å fortelle at de ikke lenger vil finansiere tilværelsen hennes, og at hun derfor må få seg en jobb.
Les også:
Jessa, som har vært en vandrende katastrofe fra første stund, har endelig tatt noen grep, og begynt å gå på møter i Anonyme Alkoholikere. Shoshanna, som så langt har vært en forholdsvis endimensjonal rollefigur, viser nå flere nye sider – ikke minst har hun begynt å ta ansvar for sine handlinger.
Marnie, som avsluttet forrige sesong med å drømme om både en sangkarrière og en mann som egentlig er opptatt, har så smått begynt å ta inn over seg livets realiteter.
Men det ville blitt en kjedelig sesong hvis alt herfra og ut skulle gå på skinner for venninnegjengen i Girls . Selv om de tilsynelatende gjør et ordentlig forsøk på å vokse opp, sitter de selvsentrerte replikkene fortsatt løst.
Som da Hannahs venn Elijah forklarer sin nye, brennende interesse for fotografering: ©|€I got so good taking selfies that I didn't feel the challenge anymore. So I turned the camera around. It was a real epiphany for me".
Les flere aktuelle anmeldelser her:
Men kjappe kommentarer, kombinert med naive livsanskuelser, er ikke alene lenger nok til å drive serien fremover. Derimot er det i øyeblikkene fylt med skuffelser, svik, illojalitet og fortvilelse, at seriens største kvaliteter nå ligger. Det kan virke som Hannah går en tøff sesong i møte, og i stor grad står igjen med oppvasken alene etter at de andre har forlatt bordet. Men kommer det en mer moden Hannah ut på andre siden av sesongen er det ikke umulig at hun kan være verdt å følge inn i 30-årene også.