- Kan jeg få en skje til? Bare en bitte liten?
- Nei! Du får spise din egen forrett.
Bordvenninnen er urokkelig, og selv om min gratinerte parmaskinke med krepsehaler og mozzarella er en svært positiv overraskelse, er det hennes blomkålsuppe som er vinneren blant forrettene. Fløyelsmyk konsistens, en tydelig smak av blomkål.
Med et strøk trøffelolje som en ekstra spiss og knasende sprøtt brød som har fått en runde i stekepannen, har den alt man kan ønske seg.Før suppen og skinken kom på bordet fikk vi brød og rød pesto, en fin appetittvekker.
Det er en stund siden sist vi var her, men venner av oss har til stadighet skrytt av biffrestauranten ved Rådhuset, så vi har gitt etter for trykket denne kvelden.
Les også:
Restauranten er ikke stor, men plassen er godt utnyttet. Man kan ta plass ved vinduet og se på folkelivet utenfor eller sette seg lenger inn.
- Godt det ikke er fullt her. Jeg tror ikke jeg ville likt å vagle meg på en av dem, sier Bordvenninnen, og peker på den ene bordrekken med høye barkrakk-lignende stoler langs den ene veggen .
Men inne i hjørnet har vi full oversikt over lokalet, som er holdt i varme brunfarger. På veggen bak oss er det fotografier av diverse lærgjenstander, noe som bidrar til stedets rustikke inntrykk.
Til hovedrett har vi bestilt indrefilet av limousin, kjøtt fra fransk fe som opprinnelig kommer fra Limoges, men der etterkommerne er alet opp i Buskerud og Østfold.
- Kortreist mat, faktisk mer kortreist enn reinsdyret ditt, erter Bordvenninnen.
Vi har bestilt en halvflaske vin, som kommer i en karaffel. Garvesyren er fremtredende når vi drikker den uten mat til, men den skal vise seg å være ypperlig til både okse og rein.
Indrefileten er skåret i to slik at vi kan se at den er riktig tilberedt. Bordvenninnen kaster et blikk på den rosa kjernen og nikker fornøyd. Kjøttet har følge av en bukett brokkoli og to striper puré av potet og gulrot. Ved siden av kommer pommes frites og to skåler saus: bearnaise og konjakksaus.
Jeg har bedt om ovnsstekte poteter med rosmarin til reinsdyrfileten, som er toppet med et par tykke, sprøstekte skiver bacon, skogsbær, tynne skiver sprøstekt sellerirot.- Kjøttet er helt riktig tilberedt, men grillingen har gitt det en brent tone jeg ikke liker helt. Men fileten er mør, og bearnaisen er helt fantastisk — kjenn den fine konsistensen og estragonsmaken, sier Bordvenninnen.
- Men konjakksausen lar jeg være, den gir meg ikke noe.
Min viltsjy står meget bra til det mørke kjøttet med en flott lilla kjerne, og baconet tilfører viltkjøttet en fin saltsmak ved siden av de søtsyrlige skogsbærene.
- Jeg kan nesten spise de sprø flakene sellerirot som chips, og rosmarinen på de ovnsstekte potetene runder av smaksbildet. Det er ikke noe hokuspokus på dette kjøkkenet, bare rene, enkle smaker.
Til avslutning tar vi klassikerne crème brûlée og sjokoladefondant, begge godt håndverk uten de store finessene.
- Det er noe trygt med slike steder. Du vet hva du får, og blir sjelden skuffet. Selv om 375 kroner for 200 gram indrefilet er en ganske stiv pris.
- Borggården holder stand som en av byens bedre biffrestauranter, synes jeg.