Hver uke besøker vi tre restauranter i ulike prisklasser. Søk i restaurantbasen og se de sist anmeldte restaurantene her.
Vi er midtveis i måltidet, og Bordvenninnen er imponert over det vi hittil har fått: Guacamole med sprø, friterte tortillaer, også kalt totopos. Carnitas: Svinekjøtt med tortillaer, eller pulled pork som det også kalles andre steder i byen, men få kan matche dette når det gjelder smak og saftighet. Ceviche er rå fisk i en marinade av lime, tomat, løk og koriander.
— Litt lite fisk, mener Bordvenninnen mens hun fisker opp det siste fra skålen og legger på den varme tortillaen.
Snart kommer neste omgang småretter til bordet i det rustikke lokalet som ligner på en skolekantine eller ungdomsklubb med sine respatexbord og enkle stoler og en eplegrønn vegg der det er malt tegneserieaktige figurer.
— Det har kommet en del steder den siste tiden som satser på det enkle, både når det gjelder mat og innredning, sier Bordvenninnen og nipper til melkeglasset med vin. - Vinkartet har bare to typer hvitvin og rødvin. Men vil man ha øl og sprit, finnes det nok av valgmuligheter.
Nå har vi fått stekt kylling med den allestedsnærværende korianderen og limen, tydeligvis standardkrydder i det mexicanske kjøkkenet.
De små kyllingbitene er møre, men har likevel skikkelig bitt. Ved siden av har vi fått barbacoa, ovnsbakt lam. I likhet med svinekjøttet har det fått ligge lenge på lav varme og godgjøre seg. Kjøttstrimlene er rike på smak av krydderiet, og har fått et behagelig chilisting.
Til rettene har vi fått små skåler med rød og grønn salsa pluss pico de gallo, en frisk salat av finkuttet tomat, løk og chili. Disse gir smårettene et fint smaksløft, og blir fort borte i likhet med maten.Før vi prøver oss på begge dessertene, karamellpudding og limekake, har vi bestilt lengua, stekt oksetunge i skiver, og setas al ajillo, østerssopp med chili og hvitløk. Begge rettene bekrefter inntrykket av gode råvarer tilberedt med omhu fra bunnen av – i menyen forteller de om det norske opphavet til kjøttet og hvilke råvarer de har importert fra Mexico for få best mulig resultat.
For å få bekreftet om maten de serverer er autentisk, har vi også bedt en testpatrulje med meksikansk bakgrunn besøke stedet og rapportere hva de mener.
Dommen var enstemmig: De kunne ikke huske å ha fått bedre mat utenfor Mexico. Til og med størrelsen på tortillaen var som i hjemlandet.
Dette anser vi som et kvalitetstegn, og lar denne anbefalingen ligge til grunn for å gi karakter 5 til maten. Prisnivået er derimot langt over hva man burde forvente, selv om dette er ypperlig smaksmessig.
— Dette er fantastisk, men porsjonene er ganske små, slik at man ender opp med å betale mye for et enkelt måltid, sier Bordvenninnen.
Man kan velge mellom å ta én tortilla med kjøtt for rundt 50-lappen eller betale over 300 kroner for 250 gram lam-, gris- eller kylling med tortillaer og salsaer inkludert. Hvis du vil ha flere tortillaer, kan det bestilles separat. Dermed blir det fort en 500-lapp for et måltid. Men det er godt og du blir mett.
- Vi må være tidlig ute neste gang, så vi slipper køen. Jeg har hørt om folk som har ventet i baren i to timer, sier Bordvenninnen.
— Selv om det er nok å velge mellom på drikkekartet.