Hver uke besøker vi tre restauranter i ulike prisklasser. Søk i restaurantbasen og se de sist anmeldte restaurantene her.
Spiseriet har flyttet inn der Bølgen&Moi prøvde seg — og feilet. Nå kan BI-studentene og bedriftene ta en ettermiddagspils og spise godt. Da Osloby kåret Oslos beste spisesteder i 2013, stakk Nydalen bryggeri og spiseri av med seieren i kategorien gastropub.
Uteplassen ser ut til å være utvidet, men det er lenge siden vi har vært her, så hukommelsen kan spille oss et puss.
Inne har det skjedd ting: Rommet er stort og høyt under taket, men man har laget en mesanin der det er mulig å nyte utsikten fra oven. Langs den lange, L-formede bardisken står tappekranene på rekke og rad med en mengde kjente og ukjente ølsorter.
Ølmenyen er et eget kart, og byr på øl alle varianter, størrelser og styrkegrad fra norske og utenlandske bryggerier, både store og små.
Vi bestiller et glass hvitvin og en halvliter husets eget brygg fra fat, en amerikansk pale ale, frisk på smak. Selve bryggeriet ligger i rommet ved siden av, så vi kan snakke om kortreist. Flere av råvarene er også lokale: Slakter Strøm-Larsen er blant samarbeidspartnerne.
Menyen byr på klassiske europeiske retter som tartar av kalv, løksuppe, fish’n’chips, bacalao, dampede blåskjell, entrecôte, hamburgere, lammeskank og kyllinglår, pluss deleretter for dem som bare vil ha noe lett ved siden av ølet.Man er tydeligvis stolte av hva man kan tilby, og både spise— og ølkartet har beskrivelser av utvalget og filosofien bak konseptet. Sitater om mat og øl er også en artig vri.
Vi begynner med å dele en skagenrøre med toast. Jeg vurderte hjemmelaget pølse med sennep, som kan deles, men også spises alene, men prisen på 110 kroner virket avskrekkende, i likhet med to typer skinke for en hundrelapp. Derfor satser jeg heller på bangers and mash, ekte pubkost. Bordvenninnen lar seg også friste til å gjøre dette til et pubmåltid og bestiller fish’n’chips.
Skagenrøren er ikke særlig stor, men meget delikat på smak med fine reker vendt i majones og dill og fin, sprø toast. Til fish’n’chipsen vil bordvenninnen fortsette med vin, så hun går for et glass sancerre ved siden. Jeg spør servitøren hva han foreslår til pølse med potetstappe, og ender på Proper Job IPA, en engelsk pale ale med mer humlesmak enn den amerikanske.
— For en lekker presentasjon! Et kremmerhus med pommes frites satt i en «rist» for å la frityrfettet renne av er en veldig god idé. Tartarsausen er mild, men ikke smakløs, ertepureen er fin, men likevel med en passe fast konsistens. Og fisken har fått en sprø utside, men er fin i fast inni. mmm ...
Pølse og potetstappe hjemme blir litt stusslig etter dette: En tykk, kremet mos med hvitløk, en pølse som er passe grov og rik på smak. Men toppen er den mørke sjyen basert på øl og løk, som er god nok grunn til et snarlig gjenbesøk.
— Det er hyggelig at man tør etablere seg i et område utenfor sentrum. Det ser ut som om de kan lykkes, med tanke på alle gjestene.
— Når stedet også er stemt frem som byens beste gastropub, burde kundegrunnlaget være sikret en tid fremover.
— Ja, hit kan vi gjerne komme tilbake.