– Hvor er alle sammen? Jeg så et større selskap gå inn hit for litt siden, men her inne er det jo ingen, sier spisevennen, som benytte anledningen til å handle inn litt småtterier i Mathallen før vi skal møtes til middag.
– Velkommen! Heisen opp til takterrassen er opp trappen i helt i enden, sier en vennlig servitør og peker innover i lokalet.
Ute er det en strålende solskinnsdag, en av de få denne sommeren, så vi vil gjerne nyte godværet så lenge det varer.
Idet vi kommer ut av heisen blir vi møtt av enda en blid servitør som viser oss til et bord.
– Det var lurt at vi kom såpass tidlig, ellers hadde vi neppe fått pass her oppe, sier Bordvenninnen.
– Vad vill ni dricka? Goda drinkar eller vin? spør enda en svensk servitør, som setter frem en flaske vann og lave glass.
Rundt oss sitter folk med fargeglade drinker, og spisevennen kikker på den kombinerte menyen og vinlisten som er lagt på bordet.
– Pornstar Martini. Dill with it. Penthouse Jack, leser han.
– Jeg tror jeg tar en øl isteden. De har blant annet Brooklyn på flaske.
Jeg nøyer meg med en vanlig halvliter mens Bordvenninnen tar et glass Riesling.
BAR-kjeden, som innbefatter en avdeling i Stavanger og på Tjuvholmen ved siden av Vulkan, har spesialisert seg på deleretter, eller social eating som de kaller det.
– Den første BAR-restauranten i Oslo lå i Bygdøy allé, men den er borte. Menyen der var helt annerledes enn denne. Jeg mener at de holdt på med tapas, men disse rettene ser betydelig mer spennende ut, sier Bordvenninnen.
– Selv om det har gått inflasjon i å dele opp menyen i kategorier som «Grønt», «Fisk», «Kjøtt» og «Søtt», mener spisevennen.
– Dette er ikke det verste eksempelet jeg har sett. Noen steder har de kalt det «Hav og sjø», «Skog og fjell» og «Åker og eng», sier jeg.
– Det skal vel gi inntrykk av noe ekte og nært, men det kan fort tippe over i parodien, sier spisevennen, som har fått lyst på Fish ’n’ no chips.
Bordvenninnen og jeg er blitt interessert i åtteretters delemenyen «All in social», som koster 445 per person og serveres i fire omganger.
– Det låter som et svært bra tilbud, sier hun.
– Vi spør hvilke retter de serverer før vi går all in, er du enig?
– Først får ni asparges og storfe, så hummer og laks. Tredje servering er papaya, gris og potet og til slutt jordbær. Det er veldigt gott alltsamman, sier servitøren.
Spisevennen vil ha fish uten chips, og ber også om grillet oksemørbrad.
– Så kan jeg smake litt på deres? spør han.
Vi blir anbefalt å fortsette med Rieslingen til maten, siden den vil passe til både fisk- og grønnsaksrettene, så vi bestiller like godt en flaske.
– Hvorfor har jeg aldri vært her oppe før, sier spisevennen og ser rundt seg.
– Utsikten er flott med mye sol, og baren og musikken sørger for partystemning. Kanskje jeg burde bestilt en Pornstar likevel.
– Dette er virkelig et fint sted. Bedre enn uteserveringen ved Dansens Hus hvis du vil kose deg i solen, sier Bordvenninnen, som tok et glass vin der nede for noen uker siden.
– Du kunne bestille mat fra andre steder og sitte der, bare du kjøpte drikken av dem, sier hun.
– Jeg lurer på når maten kommer, sier spisevennen.
– Vi må ha sittet i minst 20 minutter?
Knapt har han sagt det, så kommer servitøren med første servering: Løvtynne rekechips, en skål asparges med tynne agurkstrimler, hakkede mandler og et langt fat med grillet tartar overstrødd med rogn og en rømmedressing.
– God appetitt! Jeg kommer med din fisk om et øyeblikk, sier servitøren til spisevennen.
Aspargesen har fått en strøk majones med et sting av sennep som piffer opp smaken, men det er kjøttet som høster størst bifall av de to rettene.
– Denne kunne dere bestilt dobbelt porsjon av, sier spisevennen.
– Denne er utrolig god, særlig hvordan rognen og det møre kjøttet passer sammen. Vil dere smake av min fisk? Den ser også veldig lekker ut.
To fine ryggstykker bakt torsk har fått følge av syltet løk og en karriremulade som setter prikken over i-en på retten.
– En flott start med gode smakskombinasjoner, sier Bordvenninnen.
Nå går serveringen som på skinner: Det tar mye kortere tid før neste omgang kommer.
Nå får vi hummertacos i et sprøtt, porøst «skjell». Skalldyret er overstrødd med små mangobiter og toppet med et strøk chilimajones.
Laksen og papayasalaten er også kommet på bordet.
– Laksesashimien er ganske standard med ponzusaus og tangsalat, men papayasalaten er det sting i. Her trengs det mer vin, sier Bordvenninnen og bestiller enda en flaske av servitøren, som har kommet med oksemørbraden til spisevennen.
– Jeg tar bare noen smakebiter av dere, sier spisevennen, som er ferdig med sin okse.
Vi har fått potetsalat og pulled pork med tacolefse, syltet rødkål og en spiss poblanosaus.
– Jeg syntes i utgangspunktet at porsjonene virket litt små, men potetsalaten og pulled porken sørger for at vi blir mette, sier Bordvenninnen.
– Vær så god, bare forsyn deg! sier hun til spisevennen.
Potetene er toppet med ramsløksmajones og små potetchips, mens svinekjøttet har en søtlig tone.
– Helt greit måltid, med noen høydepunkter, er dommen.
Etter at jordbærene er spist, spisevennen har fått en drink og regningen er betalt, er vi overrasket av hvor forholdsvis lav sluttsummen er blitt.
– Åtteretteren til ca. 450 kroner er et kupp. Så får det være at man risikerer å bli sittende til langt utpå kvelden med en god drink eller flere.