– Det både ser ut som og føles som om Ryes har vært her i evigheter. Jeg kan ikke huske at det har vært noe annet enn en tøff 50-tallsbar her, sier spisevennen.
Den rocka baren med det stilige interiøret er en oase midt på Grünerløkka for dem som foretrekker gammelrock og sleik i håret fremfor hipsterskjegg og indierock.
– The Nighthawk Diner har kanskje en større meny og litt mer elegant interiør, men Ryes tar igjen på sin rufsete sjarm, mener spisevennen.
Vi står i kø for å få bestilt mat og drikke i baren, og selv om det er tidlig på ettermiddagen, er det kø. Men vi har klart å kare til oss et bord i ved veggsofaen og det store maleriet av en flamingo rett ved inngangen, og lenger inne er det fremdeles ledig plass.
Det hadde jo vært hyggelig å kunne sitte utendørs, men det er bare å glemme på en dag som dette når solen skinner over Oslo.
– Vi sitter bra her, sier jeg. – Utsikt mot Olaf Ryes plass, nær baren når vi trenger påfyll.
– Glem ikke billig øl! Her har vi sittet og hatt Happy Hours mange ganger, sier spisevennen.
Menyen er ikke stor, men tilbyr mange amerikanske klassikere som pannekaker, milkshake, sandwicher, pizza og burgere.
Spisevennen hevder at han har spist seg igjennom burgermenyen, og har bestemt seg for sin favoritt: Hawaiiburger med ananas og mango.
– De har også noen svære burgere her hvis du er skrubbsulten, sier han.
En burger til nesten 300 kroner er mer enn magen og lommeboken tåler denne dagen, så jeg nøyer meg med en vanlig burger i normal størrelse, men ber om å få den med ost og bacon.
Vi har fått en lapp med bestillingsnummer som vi plasserer på bordet. Mens vi venter på maten, prøver vi å telle antall serveringssteder rundt Olaf Ryes plass. Vi kommer til ni, inkludert Ryes.
– Flere av dem serverer burgere: Illegal, Eldhuset og Meat St.. Lenger oppe har vi også seriøse kjøttpuck-konkurrenter som Munchies og Nighthawk Diner, sier spisevennen. – Skal jeg bestille en øl til? Nå er det ikke så mange ved baren.
Før spisevennen har fått bestilt og betalt, har vi fått burgerne til bordet. Det er nok mat, for ved siden av burgeren har vi fått stekte poteter, en kvart maiskolbe, salat og en liten metallskål med thousand island-dressing.
– Denne minner meg om burgeren man fikk på rockebaren Elm Street, sier spisevennen og tar en bit av den store ananasringen. – Mye mat uten jåleri.
Min burger har fått to store baconstrimler og masse smeltet ost, og selv om maiskolben og salaten ikke er altfor spennende, er selve kjøttpucken saftig. Man serverer den medium stekt, og potetene til har en fin overflate og tyggemotstand.
– Orker vi mer? spør spisevennen.
Jeg er ganske mett, og hverken pannekake eller iskrem til dessert frister noe særlig. Men jeg har hørt mange skryte av milkshaken her, så jeg velger en med vanilje. Spisevennen tar en med pistasj, og begge er oppkvikkende etter et tungt måltid.
– Det koster ikke all verden å bli stappmett her, og ølprisene er konkurransedyktige. Når man dessuten kan tilby dineratmosfære med rocka stil, er Ryes et sted man gjerne henger på både tidlig og sent.
Tøft, uformelt
Stilig 50-tallsinteriør
Amerikansk dinermat