Oslos restaurantverden er blitt stadig mer variert: Før var det enten mat på hvite duker i duker i stive omgivelser eller kjøttkaker i brun saus på slitte kafeer.
I og med rockekokkenes inntog på kjøkkenene har avstanden mellom dem blitt mindre. Det begynte så smått med Palace Grill, Beach Club og Bollywood Dancing, der sistnevnte serverte burgere med en røff og annerledes presentasjon.
Nå er kjøttpuckene på vei til å bli gourmetmat og tradisjonelle gatekjøkken må vike for burgerspesialister som Illegal, Munchies, Døgnvill, Kverneriet, Burger Joint med flere.
Blant de nyeste tilskuddene er enda en burger joint, nemlig Tommi’s i Skippergata, bare noen skritt fra Karl Johan. Konseptet kommer fra Island, men har også avdelinger i Berlin, London, København og Malmö.
– Jeg har vært her flere ganger, så bare gjør som meg, sier spisevennen, som har invitert seg selv med på besøket.
– Du får ganske mye fries, så vi tar bare en meny. Jeg foretrekker min med ost og bacon og chipotlemajones, men jeg synes du skal ta Tommi-sausen, som også er bra.
Vi bestiller og setter oss til å vente i det knøttlille lokalet. Det er ingen ledige tomannsbord, men vi får plassert oss på to barkrakker ved vinduet ut mot gaten. Alt av dekor er kuttet ned til beinet: Disken er i plank, flettede kurver kommer ut fra det kompakte kjøkkenet med maten på, hjemmelagede lapper forteller om utvalget og ber kundene å rydde opp etter seg.
Stikkflammer står opp fra grillen når kokkene snur burgerne laget på kjøtt fra Angus-fe eller hiver på en skive bacon, og pommes fritesen blir servert rett fra frityren. Lukten kan bli i meste laget, særlig når det er en varmt ute og mange folk inne.
– Dette varte og rakk, sier spisevennen, som har drukket opp sin cola.
– Men det er jo mange som skal ha mat, så vi har vært uheldige med timingen. Sist jeg var her, tok det langt mindre tid.
Endelig kommer kurvene med mat. Min burger ser svært liten ut, så jeg ber om en vegetarburger til etterpå.
– De er små, men utrolig gode, sier spisevennen.
– Tanken er at den skal lett å spise.
Pommes fritesene er tynne og kunne godt hatt en ekstra runde i frityren etter min smak, men spisevennen er meget fornøyd:
– Jeg liker dem best slik, og hva synes du om sausene? Tommi-sausen er mildere enn chipotlemajonesen, men god likevel.
Selv om burgeren er liten, veier den 150 gram og er middels grillet. Skiven med bifftomat, krisp salat, løk og en miks av ketsjup, sennep og majones blir sugd opp i brødet sammen med kjøttsjyen. Burgeren er faktisk veldig god, selv om den blir borte på tre-fire jafser. Det er godt jeg har bestilt mer mat.
– Veggieburger? spør kokken. Jeg henter den ved disken.
Vegetarburgeren er litt tørrere enn kjøttpucken og litt mer anonym på smak, så jeg må bruke litt av tilbehøret som er plassert ved siden av disken. Her kan du forsyne deg med alskens tilbehør som ulike typer saus, sennep og dressing, syltet løk og jalapeno. Utvalget er for enhver smak og ønsket styrkegrad.
– Hvis du er skikkelig sulten en kveld anbefaler jeg at du ber om en ekstra burger som koster en femtilapp ekstra. Da har du fått i deg nok til å kunne stikke ut på byen og ta deg noen øl, sier han.
Tommi’s burger bør klare å slå rot i Oslos burgerjungel.