— Det ser ut som om Banksy eller Dolk har vært på besøk, mener Bordvenninnen idet vi kommer inn på Urban Eatery.
Det ellers ganske nakne lokalet er dekket av Street Art med motiver fra New York og slagord på veggene. En tegning av en sumobryter ved det ene vinduet knytter Vesten og Østen sammen. Ruglete metallplater på gulvet og enkle trebord gir et røft og uformelt preg.
Lokalene er helt greie for den som vil komme, spise og gå - men vi får følelsen av å stå i en oppjazzet kantine. Dette er langt fra «lunt». Men det er bra besøkt her denne kvelden, et par langbord og vennepar tar det meste av plassen, men vi får plass langs veggen med utsikt mot Solli plass.
— Det minner litt om hva som er på menyen på steder som Hitchhiker, det vil si asiatisk gatemat med en vri, sier Bordvenninnen.
— Jeg kjenner jeg er spent på å smake mange av rettene. Det er et godt tegn, mener hun. - Skal vi prøve den syvretters smaksmenyen som de anbefaler? spør jeg. Bordvenninnen har funnet thaisalat og bestiller den, ved siden av fritert blekksprut og tempurafriterte scampi.
— Så får vi smake på enda mer, sier hun.
Få ukens restaurantanmeldelser fra Osloby og de beste tipsene fra mat-Oslo rett i mailboksen din. Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her!
Vår vennlige servitør har også gode forslag til drikke, så vi lar henne bestemme både farten på måltidet og vinvalget. Snart står en flaske Gut Hermansberg på bordet, en Riesling fra Nahe som skal passe godt til maten.
Først ut er fritert blekksprut og kamskjell-sashimi med ørretrogn, koriander og en syrlig cashew-vinaigrette. Blekkspruten har følge av en krydret aioli. Sprø, knasende ringer av blekksprut er blant de bedre vi har fått.Neste rett er thaisalat med lettgrillet biff i skiver, mango, koriander og chili. Den andre retten er en miks av svin og scampi i salatblad. Begge er friske i smak, og vår Riesling står seg godt til de velkrydrede rettene.
Så følger tunfisk i skiver med hjemmelaget ponzusaus og en variant av pekingand med en plommesaus med fin futt.
— For en konsistens! Den tempurafriterte scampien vekker begeistring hos Bordvenninnen, mens jeg blir iført blå plasthansker før szechuanglasert ribbe kommer til bordet.
— Det er litt synd med hanskene, jeg hadde foretrukket å slikke ren fingrene og heller fått en våtserviett etterpå, mener jeg. Særlig når siste rett før desserten er pulled pork med kimchi og chilimajones i et pølsebrød, for her blir det søl.
Avslutningen på syvretteren er biter av smultring med eplechutney og vaniljeis. Vi lurte på om det ville bli for mettende, men siden vi har delt på rettene, er det ingen av oss som føler oss stappmette. — Dette er god mat med et spennende smaksregister servert på en ujålete måte. Dermed er Urban Eatery et supplement de til andre, mer fancy asiatiske i nærheten.
Vi gir Urban Eatery en meget sterk firer. Hadde lokalene vært hyggeligere, ville femmeren vært sikret.
— Prismessig er vi litt under «vestkant-nivå»: Et måltid for to til drøyt 1600 kroner er godkjent.