Arakataka: Gullmat til spottpris

Få ukens restaurantanmeldelser fra Osloby og de beste tipsene fra mat-Oslo rett i mailboksen din. Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her!

— Jeg synes ikke jeg kan se de store endringene, mener spisevennen, som har spist på Arakataka gjennom en årrekke siden starten i 2001, og anser seg som en ekspert på kjøkkenet, som har budt på gourmetmat til folkelige priser. - Gullmat til spottpris. Her er det mye bra. De kan kunsten å sette sammen retter her.

— Jeg begynner å tro at du er forutinntatt. Du ville antagelig gitt toppkarakter uten å ha spist så mye som en bit, erter Bordvenninnen.

— Nei, nei, bedyrer han, og griper etter det lune, mørke brødet som er satt på bordet med pisket rørossmør.

– Dette fikk jeg også forrige gang. Dere må smake på det.

Brødet er virkelig smakfullt, og slår an tonen for resten av måltidet. Bordvenninnen og jeg har bestemt oss for å ta dagens fireretter, som denne gang består av ørret, uer, and og plomme.

Ingen dikkedarer

På Arakataka nøyer de seg med å fortelle hvilke råvarer de bruker, og heller overraske med presentasjon og tilbehør. Spisevennen har regnet seg til at hvis han spiser fem retter eller mer, kommer hver rett på 119 kroner.

— Jeg begynner med østers. Er det noen andre som vil være med på det? Deretter bestiller han kalvecarpaccio, spaghetti med løyrom, pepperkrabbe, gydapotet og svin. Vi antar han har sultet seg de tre siste dager, for dette kan han ellers umulig få i seg?

Det viser seg etter hvert at man har avstemt porsjonene, og siden både Bordvenninnen og jeg må bortom med gaflene, så blir alt spist. Vi skjønner hvorfor kjøkkenet fremdeles høster lovord, for denne kvelden skal vi ut på en matreise med flere spennende stoppesteder.Ørreten er dekket av store, flotte kvaster krondill, knasende smuler, salat og tynne skiver syltet agurk. Sammensetningen er oppkvikkende, der syren balanseres av fedmen i fisken. Kalvecarpaccioen er også en flott start, med rå reker og fennikel som kontrast til det smørmyke kalvekjøttet.

Så kommer et nøste kremet pasta ispedd urter og toppet med en raus skje løyrom. Konsistensen på spaghettien, kombinert med salt— og urtesmaken gjør opptil flere av byens italienske til skamme.

Vi har fått vår uer, der fiskekjøttet flaker seg perfekt. Kantareller, grønnkål og en mild sjy runder av retten på lekkert vis.

Saft suse

— Dette kan bli klissete, advarer vår hyggelige og kunnskapsrike servitør idet pepperkrabben kommer på bordet. Krabbeklør dekket av en hoisin/szechuanpepperblanding med en snev av honning betyr at her må man bruke hendene for å få full utbytte. En limebåt og et grillet stykke brød sikrer at alt kommer med.

Hittil har vi fått hvitt i glasset, Les Hautes Auxey-Duresses fra Côte de Beaune, som har stått fint til rettene. Snart er kjøttet på bordet, og vi har byttet til en Brunello de Montalcini, Baricci. Sangiovese-druen bør stå til både and og lam, mener servitøren, og vinen skuffer ikke, med en tydelig frukt som bryner seg godt mot anden.— Den er utrolig saftig, sier Bordvenninnen etter første bit. Med en blanding av rotfrukter og selleri, og en sødmefull sjy er dette nok en innertier, selv om spisevennen insisterer på at hans gydapoteter, som kommer med rognkjeksrogn og strimler av ramsløk er de beste potetene han har spist.

Så er det svinet som står for tur, med de tynneste, møreste skivene vi har sett på lenge. Tilbehøret er enkelt: maiskorn og grønt, og en tynn saus som avslutning.

Greit prisnivå

Avslutningen, plomme, jordskokk og kaffe, er en søt avrunding på et måltid der vi stadig har latt oss overraske og begeistre.— Prisnivået er blitt justert opp, men det er lite å utsette på kvaliteten, sier Bordvenninnen.

— Jeg er også glad for at vi heller delte to flasker vin fremfor å velge vinpakken. Jeg innbiller meg at vi har spart noen kroner på det også. Og du har vel spart inn en hel rett så mye som du spiste.

- Mett og god, slik jeg alltid blir her. Skal vi prøve en avec fra trallen der borte? De har mye godsaker der.