Tyve år er gått siden Gary King og kompisene prøvde å drikke seg gjennom barndomsbyens 12 puber. De greide ti. Det er tid for en jubileumsrundtur.
Problemet er bare at tiden ikke har stått stille. Jo; for Gary har den (nesten) det, han er like entusiastisk umoden som før. Men de andre har etablert seg med slips og streite London-jobber, og hopper ikke akkurat i taket av Garys forslag om å returnere til den dølle småbyen for å gjennomføre det de ikke maktet sist. Uten at Gary lar seg stoppe av motviljen deres. Så av gårde bærer det.
Opplegget kunne endt som en britisk versjon av«Hangover» At den ikke gjør det, skyldes Wright og Peggs prosjekt.«The World's End»setter punktum for tospannets trilogi, påbegynte med«Shaun of the Dead» fulgt opp av«Hot Fuzz» Med slaur i småbyen som tematisk plattform, er filmene en hysterisk miks av ulike sjangre, piffet opp med humor og satire.
«Hot Fuzz»kombinerer kompisfilm, politifilm, hardbarket action og ellevill komikk.
«Shaun of the Dead»begynner som en romantisk komedie og ender med et gigantisk pub-oppgjør mellom britisk ungdom og zombier fra Romeros klassiske«Dawn of the Dead»
Med«The World's End»biter trilogien seg selv i halen. Filmen er et gigantisk oppgjør med småbyens konformitet, men hva slags vesener Gary King og kompisene hans må bekjempe, skal jeg ikke røpe. Jo mindre du vet om filmen og dens mange dreininger, desto bedre. Men overraskelsene står i kø.
Filmen er hakket for lang, og slåsskampene blir etter hvert en anelse for mange. Men replikker, dialoger og skuespill er av solid britisk merke. Simon Pegg selv fører an som den maniske Gary, omgitt av blant andre Martin Freeman, Paddy Considine, Eddie Marsan, Nick Frost og Rosamunde Pike.