Så er det på'an igjen. Knapt er filmen basert på den sanne historien lansert, så kommer virkelighetens aktører på banen og sier nei, nei, sånn var det slett ikke.
Denne gangen handler det om lasteskipet Maersk Alabama, som ble kapret utenfor Somalia i 2009. Mens de fleste i besetningen gjemte seg i maskinrommet, ble kaptein Richard Phillips og hans nærmeste medarbeidere tatt til fange. Situasjonen utviklet seg særlig dramatisk for Phillips.
På lerretet spiller Tom Hanks ham frem som et traust hverdagsmenneske, en vanlig familiemann som stilt overfor khattyggende, bevæpnede pirater må ta en rekke raske, men forhåpentlig veloverveide beslutninger.
Bare tøv, sier sjøfolk som var på båten. I et intervju med New York Post, kaller de Phillips«en gretten, selvrettferdig og arrogant fyr som ingen ville seile under» Virkelighetens Phillips skal også ha nektet å kutte strømmen og låse seg ned under dekk, som var pålagt prosedyre i tilfelle kapring. Mannskapet skal også ha bedt ham om ikke å gå så nær den somaliske kystlinjen, siden 16 containerskip uken før var blitt angrepet i samme område.
Han svarte at han ikke ville la seg skremme av pirater.
Sjøfolkene har gått til sak mot arbeidsgiverne, og er forståelig nok fly forbannet for heltebildet som tegnes av Phillips.
Filmen bygger på Phillips egen bok om hendelsen, så en annen versjon var ikke å vente. Dessuten skriver den seg inn i en endeløs rekke av amerikanske heltehistorier, hvorav briten Greengrass tidligere har grepet fatt i en: Den om passasjerene som 11. september 2001 prøvde å overmanne flykaprerne på United Flight 93. For et ordinært publikum koker det hele ned til spørsmålet: Har Greengrass skrudd forelegget ned til en velfungerende film?
Svaret er ja. Innenfor sine premisser har han det.
Danskenes«Kapringen»kom i vår, og skildrer en lignende episode i det indiske hav. Der den er nærmest dokumentarisk i sin realisme, fyller Greengrass«Captain Phillips»med action og energi. Den lett nervøse energien er varemerket hans — se bare på de to«Jason Bourne«-filmene han har signert.
Innledende runde er ikke særlig subtil - sjekk samtalen mellom Phillips og konen i bilen på vei til flyplassen. Ikke et ektepar i verden snakker sånn med hverandre. Men klippet sammen med scener fra kaprernes landsby, etableres typer og situasjoner rett så effektivt, før spenningen raskt skrus til. Kamera går tett på, den klaustrofobiske følelsen vokser ettersom drama og intensitet tetter seg til.
Den virkelige helten om bord skal ha vært maskinsjef Mike Perry. Men det han foretok seg var ikke like spektakulært som det som skjedde med Phillips. Perry får noen avmålte minutter i filmen, men heller ikke mer.
Filmen fortegner muligens Phillips, men han fremstilles ikke som noen brautende helt med Rambo-fakter. Måten Hanks fyller ham med angst, fortvilelse og sjokk har fått mer enn en kritiker til å mumle om Oscar. Den mumlingen er også en del av den store, amerikanske heltefortellingen - i likhet med glorien som tegnes over hodene til de spesialtrente soldatene i Navy SEALS.