Tanker og ideer fyker rundt i Brams aldri hvilende hode. Beina hans kan ikke holde seg i ro. Det er de heller ikke laget for, mener Bram, som gleder seg til å begynne på skolen.
Men skolen blir ikke hva han hadde forestilt seg. I stedet for å lære kinesisk og egyptiske hieroglyfer, må han gjøre ting han allerede kan, og sitte musestille, noe han ikke evner. Han får heller ikke mange vennlig ord fra den erfarne, men strikse lærer Fisk, som krever disiplin og konsentrasjon av sine elever.
«Maur i rompa» er en finfin film for aktive unger som ikke helt har den evnen. Skjønt; Bram og hans like greier fint å konsentrere seg når de holder på med ting som utfordrer og interesserer dem, og når de får ristet litt løs innimellom. Spørsmålet er om, eller hvordan, skolen og lærerne møter dem og legger til rette for dem.
Filmens solidaritet er hundre prosent på barnets side.
Skuespill kombineres med animasjon og andre triks som gir bilder og liv til den sjarmerende og nysgjerrige Brams fantasier og forestillinger.
Spillestilen er enkel og liketil, uten å bli overtydelig.
Selv om tonen er gjennomgående munter og lett, unnslår filmen seg ikke for å gå inn i det såre og triste, med en gutt som til slutt «blir lei av hodet sitt», og foreldre som ikke vet hvordan de skal takle situasjonen. Slik blir fortellingen gjenkjennelig både for barn og voksne, og et fint utgangspunkt for samtaler. Filmen greier også å kombinere humor med en pedagogikk som er tydelig uten å bli påtrengende.
Kevin Haugan, Charlotte Frogner, Johannes Joner og Kari Simonsen er blant dem som gir norske stemmer til Bram og menneskene rundt ham.