Steve Butler og Susan Thomason arbeider for energiselskapet Global Crosspower Solutions. Sammen reiser de rundt på den amerikanske landsbygden og overbeviser grunneiere om å la Global utvinne skifergass fra eiendommene deres i bytte mot store pengesummer.
Steve er vokst opp i en småby i Midtvesten, hvor hele samfunnet ble trukket med i dragsuget da den lokale traktorfabrikken stengte dørene. Og hans personlige overbevisning om at gassutvinning er den eneste redningen for de mange små og fattige jordbrukssamfunnene, har gjort ham og Susan til to av Globals mest effektive ansatte.
Når de to ankommer en liten by i Pennsylvania, møter deres velprøvde taktikk uventet motstand fra en pensjonert ingeniør som arbeider som naturfaglærer ved den lokale barneskolen.
På et allmøte blir Steve konfrontert med studier som viser at skifergassutvinningen – såkalt "fracking" – er en langt mer risikabel prosess enn hva han og selskapet han representerer hevder, og dermed havner han og Susan raskt på bakbeina i kampen om å vinne innbyggernes gunst. Saken blir ikke bedre når en ung miljøverner med betydelig publikumstekke ankommer byen og begynner å påvirke opinionen ytterligere.
Jordbrukssamfunnene i Midtvesten har en helt spesiell status i den amerikanske psyken. Slik for eksempel Telemark og Hardanger ofte forestilles å være "norskere" enn resten av Norge, representerer disse områdene "the real America" – en kulturkonservativ bastion fjernt fra de urbane metropolene langs kysten. Samtidig har slike romantiske forestillinger dårlige kår i en tid da disse områdene rammes spesielt hardt av outsourcing og effektivisering.
"Promised Land" gjør en god jobb med å skildre det vakre landskapet med sine falmede låver, rustne traktorer og vennlige, men skeptiske mennesker, og kun i siste akt glir estetiseringen over i det sukkersøte.
Denne sisteakten ødelegger mer enn som så: I godt over en time er "Promised Land" et overraskende velspilt og uforutsigbart drama.
Matt Damon og Frances McDormand er svært dyktige skuespillere, og regissør Gus Van Sant gir dem rikelig anledning til å gi sine rollefigurer nyanser og dybde. Den sentrale konflikten mellom miljøhensyn og økonomisk hjelp til vanskeligstilte lokalsamfunn fremstilles som minst like kompleks som den er i virkeligheten. Selv de moraliserende monologene oppleves som genuine.
Men etter en avsløring som ikke skal røpes her, tipper det hele over i den typen formelpreget amerikansk filmskaping, som til da har glimret så sterkt med sitt fravær. Mens Susan skjenkes en slutt som er helt perfekt, vikles Steve inn i en klisjé man skulle tro Van Sant hadde vett på å styre unna.
"Promised Land" berører en tematikk som burde være av interesse for et norsk publikum – man kan trekke paralleller til både oljeboring i Lofoten og Statoils oljesandprosjekter – men dessverre slår den oppskriftsmessige hollywoodslutten langt på vei beina under dens samfunnskritiske potensial.
Frem til siste akt er dog "Promised Land" en høyst severdig film – og dermed oppleves det også som desto mer av et forræderi når trådene pent og pyntelig nøstes opp på klassisk manér.