Gadd vite hvor mye Google har betalt for å stå i sentrum for denne godfølelsesfilmen om to utrangerte selgere som søker lykken i selskapet.
Trass harselasen med datanerder, er «The Internship» en i praksis to timer lang reklamefilm for søkemotorgiganten, der de får demonstrert kjerneverdier og et menneskelig ansikt bak teknologien.
Søtt.
Eller kanskje ikke.
Utgangspunktet er ikke verre enn i andre polerte, forutsigbare komedier av dette slaget. Tvert imot. Skreller man bort det glatte, kalkulerte innpakningspapiret, er det flere sympatiske trekk ute og går her. Skildringen av arbeidsløshetens angrep på selvtilliten, for eksempel, og ungdommens angst for ikke å være flinke nok for et krevende arbeidsmarked.
Slik sett kunne dette vært en passe velfungerende og ganske aktuell komedie, der voksen erfaring versus ungdommelig smalsporethet var hjulene som fikk maskineriet til å spinne.
Vince Vaughn og Owen Wilson spiller selgerne Billy og Nick. Som salgslag og nære venner gir de opplegget et stenk av kompisfilm.
Med stadig dårligere jobber og ufyselige sjefer i sikte, bløffer de seg til en praksisplass i Google, i et opplegg som minner litt om fjernsynets realityserier. Premien er fast jobb til det laget som klarer seg best gjennom en haug med oppgaver, bestående av alt fra Harry Potter-leken Rumpeldunk til konkurranse om å lage den beste appen.
Billy og Nick danner lag med en håndfull ungdommer skissert fra et lett gjenkjennelig, men ikke særlig dyptloddende typeregister. Til sammen utgjør de et snitt av tastaturavhengige nåtidsmennesker, datateknologisk kjempesmarte, men ikke særlig bevandret i livet som sådan, off screen, i RL eller hva man nå kaller det.
Lagbyggingen med ungdommene fører til noen smått vittige kultursammenstøt hva angår kulturelle og tidsmessige referanser og talemåter. Men vittighetene løfter seg aldri over humrestadiet og inntreffer ikke ofte nok til at filmen virkelig blir morsom. Til det er opplegget for tynt.
Som skuespiller har Owen tidligere, og med hell, forsøkt å bevege seg bort fra komediens opptråkkede stier. Men denne gangen holder han seg trygt innenfor en komfortsone som fungerer greit, men som også oppleves rutinepreget og litt forslitt. Det samme gjelder Vaughn.
Interessant nok har det de siste ukene kommet flere filmer som på ulikt vis ser på vrangsiden av den amerikanske drømmen. «The Internship» er inne på samme sporet. En av ungdommene sukker at den er redusert til å være akkurat det, en drøm, bare. Filmens drittsekk er en egoistisk streber som holder andre nede, filmens moral kretser rundt samarbeid og evne til å styrke andres selvtillit.
Det til tross, slipper filmskaperne aldri taket i de frynsete restene av det amerikanske livsmottoet, men tviholder på den selvhjelpsideologiske frasen om å følge drømmen.
Og så er det dette med Google.
Vince Vaughn, som er medmanusforfatter, gjør noen pyntelige forsøk på å drive snill gjøn med selskapet. Som helhet, og trass lange arbeidsdager og høye krav, tegnes likevel et særdeles flatterende bilde av det som for mange må fremstå som en drømmearbeidsplass.
Sammen med promoteringen av Googles ulike produkter, gjør det «The Internship» til en ganske klam affære, som så vidt reddes av at det under all PR-en skjuler seg en film med sympatiske mengder varme og omsorg.