«Epic — skogens hemmelige rike» er heidundrende fin å se på. Menneskefigurene lider riktignok under effekten av dataanimasjon, som gjør at de lett blir seende ganske like ut i film etter film, og fort blir glatte og pregløse, tross alle forsøk på å gi dem særpreg og personlighet.
Bortsett fra det, er filmen full av visuelt flotte detaljer og effekter.
Også teknisk er dette en vellykket sak, som gjør god, om enn av og til litt anmassende bruk av 3D.
Det er historien som er problemet.
Idémessig står «Epic» i dyp gjeld til verk som «Trollmannen fra Oz» og «Alice i Eventyrland», «Avatar», «Antz», Luc Bessons trilogi om Minimoyene, og for så vidt «Istid», som Chris Wedge også regisserte. Noen figurer låner visuelle og komiske trekk derfra, men «Epic» er langt fra like original og morsom.
Som velment, økologisk eventyr har filmen en poetisk dimensjon, men mangler dybde og politisk sting. Som familiefilm mangler «Epic» den ekstra dosen sjarm og særegenhet som er nødvendig for å treffe både barn og voksne, og som skiller det middelmådige fra det ekstraordinære.
Med alle sine lånte fjær kunne filmen også fort smakt av idéfattigdom, men akkurat det vil jeg ikke holde mot den. Miniatyruniverset den skildrer er en arketypisk barnefantasi. Det er en grunn til at fenomenet er så ofte brukt i barnelitteratur og filmer.
Dermed vil nok «Epic» treffe ungene godt, med en fascinerende forestillingsverden og en velfungerende miks av spennende action og lyriske, lett romantiske stemninger.
Hovedfiguren, tenåringsjenten MK, er også riktig flott. Selvstendig, barsk og forstandig, men også preget av sorg over tapet av moren og vanskene med å få kontakt med den distré forskerfaren. Han har i årevis prøvd å bevise at skogen er befolket av menneskeliknende miniatyrvesener.
Så havner MK tilfeldigvis midt blant dem. Ikke nok med det, hun får en sentral rolle i kampen som utspiller seg mellom skogsdronningen Taras mangfoldige undersåtter og den onde Mandrake og hans krigere, som ved hjelp av uhyrlige krefter truer med å ødelegge skogen.
Malin Pettersen, Trond Espen Seim, Alex Rosen, Haddy N'jie og komikerduoen Bye og Rønning sørger for en akseptabel, men ikke oppsiktsvekkende dubbing.