De fire bestevennene fra barndommen har dratt på en årlig hyttetur, og selv om de er nesten voksene fortsetter de å dra.
De har mange tradisjoner, og det er en uskreven regel at det bare er de fire guttene som er der. Ingen jenter og ingen andre gutter. Jo har tatt med seg hunden til kjæresten, som egentlig ikke er noe problem.
Guttene derimot får problemer med hverandre. De kan snakke og le i det ene øyeblikket, men så kan en av dem bli sur og ødlegger dermed for de andre også. Og etter hvert blir de nok bare lei av hverandre.
Men når Jo får besøk av kjæresten Ane (Gitte Witt), går alt helt skeis. Jo har nemlig brutt den uskrevne regelen om å ikke ta med noen andre opp på hytta den helgen guttene er der.
Da Ane spør om hun skal invitere noen av veninnene henns ut på hytten, er Lasse rask med å be henne gjøre det. De to andre jentene kommer sammen med den irriterende hyttenaboen Fritz (Olav Waastad). Det var ikke helt det de tre guttene hadde forestilt seg, og de klarer å ødelegge kvelden for alle sammen, inkludert dem selv.
Mikkel studerer til å bli lege i utlandet, Jo går på skole, Lasse jobber i barnehage og Stoffere`n er på vei til å bli en eiendomsmegler. Og alle untatt Lasse har flyttet hjemmefra. De er nesten voksene, men med en gang de er sammen blir de mer guttete. sloss, krangler og gjør barnslige ting.
De viser ganske godt hvordan man kan være så gode venner i barndommen, men når man bare møtes sjeldent og man egentlig ikke liker dem og man har fått nye venner, så prøver de for hardt til at alt skal være helt normalt og at de skal være slik de alltid har vært.
Filmen er humoristisk på en ungdomslig vei, og filmen var en av de bedre norske filmene. Skuespillerene klarer å være morsom og alvorlig, dettte gjør at filmen blir enda bedre.
Anmeldt av Elise Hordnes (14)