«Den lidenskapelige fiolinisten» ble vist på høstens BIFF under tittelen «Chicken With Plums», og anmeldt da. Her er et utdrag av anmeldelsen:
Da Nasser Ali Khan ikke får henne han elsker, vier han seg til musikken. Men da konen han ikke elsker mer enn tyve år senere knuser fiolinen hans i et raserianfall, legger fiolinisten seg rett og slett ned for å dø. Og filmen skildrer hans siste åtte dager, i et Teheran anno 1958, anrettet i form av åtte tablåer.
Trist, tror du? Så langt ifra!
Regiparet Paronnaud/Satrapi, som høstet ovasjoner for animasjonsfilmen «Persepolis», har laget en vidunderlig blanding av humor og alvor, med stadige overraskelser (inkludert innslag av animasjon, som dels bryter radikalt med tonen i filmen). De åtte dagene gir både tilbakeblikk på hovedpersonens liv og karriere og mindre lystelige, men komiske frempek om hvordan det går hans to barn. Fra sitt leie kontemplerer Nasser Ali sin skjebne og hva som har ført ham dit han ligger.
«Chicken With Plums» er et delvis lyrisk eventyr, en blomstrende fantasi med rikelig rom for både komikk og lun humor, men hele tiden med en alvorlig undertone. Her blandes fortid, nåtid og fremtid i et prerevolusjonært Iran; realisme, fantasi og drøm går sammen i en overveldende detaljrik, sepiafarget fortelling båret av overdådige visuelle kvaliteter med utsøkte billedutsnitt, signert Christophe Beaucarne.
Svakheten ved en ellers herlig film, er at den blir statisk. Vi vet hele tiden hvordan det ender, og de enkelte bitene i historien – om aldri så fine, isolert sett – skaper ingen kunstnerisk helt tilfredsstillende helhet.