Det danskeide fraktskipet M/V «Rozen» blir kapret av somaliske pirater langt ute i det indiske hav, og piratene krever 15 millioner dollar i løsepenger for skipet og dets besetning. Rederiets direktør Peter Ludvigsen ser imidlertid situasjonen som nok en forretningstransaksjon, og med assistanse fra en innleid sikkerhetsekspert setter han i gang en forhandlingsprosess som skal vare i flere måneder.
Hovedpersonene i «Kapringen» er Ludvigsen og den hardt prøvede kokken Mikkel Hartmann, som er en av to dansker om bord på «Rozen». Handlingen veksler mellom rederiets lokaler i Danmark og fraktskipet, som ligger og driver et sted ute i Det indiske hav. Og samtalene ledes av piratenes talsperson Omar, som er den eneste blant kaprerne som snakker engelsk.
«Kapringen» er en svært naturalistisk film. Både hva gjelder skuespill og kameraarbeid etterstreber regissør Tobias Lindholm en nærmest dokumentarisk realisme, og resultatet er en film som hele veien fremstår som troverdig i sin skildring av en høyst dagsaktuell konflikt.
Denne naturalismen er også filmens eneste virkelige svakhet: Alle former for fortellende kunst utgjør et stykke fortettet, estetisert virkelighet, og «Kapringen» oppleves i å måte tidvis som litt for lite kompakt. Mange av scenene om bord på «Rozen» er såpass troverdig skildret at det eneste man som publikum oppfatter er en distansert forvirret usikkerhet.
Når Lindholm skildrer den hovmodig prestasjonsorienterte rederidirektøren fungerer filmen bedre. I disse scenene lar han kløktig det moralske ansvaret gå på rundgang mellom rollefigurene, før selve forestillingen om et moralspill til slutt ugyldiggjøres på tampen av filmen.
«Kapringen» er et velspilt, realistisk og uforutsigbart drama, og en på alle måter godkjent oppfølger til regissørens intense debutfilm «R». Men personlig skulle jeg ønske at Lindholm siktet hakket høyere enn kun realisme.