Oscar og hans familie driver en noe spesiell familiebedrift i utkanten av Reykjavik på Island. Han har med godt mot startet et spøkelseshus for å lokke til seg turister som besøker vulkanøyen. Hans kone Lára har en noe annen tilnærming til det hinsidige; hun jobber som medium og formidler kontakt med de døde, samtidig som hun tror på alver. Økonomien går imidlertid ikke så bra i Oscars spøkelseshus. Det islandske finansluftslottet har rast sammen, og familiens hus er belånt et godt stykke over pipen. For å kunne beholde huset selger Oscar en stor "alvestein" de har i hagen til tyske kunstsamlere. Det skulle han ikke gjort.
Ifølge gammel islandsk tro bor det alver under store steiner rundt om på øyen, og filmen "Sommerland" er en fortelling om gammelt og nytt på Island. Med den sprukne finansboblen som bakteppe fremfører filmen en hard kritikk mot øyens pengemenn, samtidig som den skildrer livet til den vanlige islending. "Sommerland" slentrer av gårde i sitt eget rolige tempo; humoren er svart, skuespillet er bra, og den spektakulære islandske naturen glimrer med sitt fravær. Istedenfor natur får vi se forlatte bilvrak, firkantede lagerbygninger og sterile og sjelløse kjøpesentre.
Etter at Oscar har solgt familiens alvestein blir Lára syk. Legene klarer ikke å finne ut hva det er, og Oscar begynner å lure på om det kanskje er noe immaterielt mellom himmel og jord som ikke lar seg forklare. Oscar, spilt av Kjartan Gudjónsson (Islands svar på Greg Kinnear), er en kar vi umiddelbart liker. Og sammen med konen Lára, barna deres Asdis og Flok, og den unge skeptikeren og antitro-aktivisten Sveinur, danner de et fargerikt persongalleri.
"Sommerland" fungerer som en allegori over utviklingen av den nyliberale mentaliteten på Island, hvor gamle verdier ble hevet på sjøen. Noen ganger blir "Sommerland" litt overtydelig i sin kritikk, men filmen glemmer aldri å samtidig være underholdende.