"Hvorfor må man elske hver gang man elsker", spurte Ask Burlefot. Drøyt 50 år er gått siden han levde ut sitt etter datidens standard frisinnete sexliv i Agnar Mykles roman.
Spørsmålet synes fortsatt gyldig. I alle fall for den halvvoksne gjengen i denne lettbente romantiske komedien, bygget rundt akkurat den grunntesen: at to gode venner kan ha god sex uten å krølle det til med kompliserende faktorer som kjærlighet, koseprat, romantiske middager, krangling og sjalusi.
Emma (Natalie Portman) og Adam (Ashton Kuthcher) treffes første gang som fjortenåringer. Et ikke spesielt romantisk møte på en sommerleir resulterer ikke i annet enn at de råker borti hverandre med ujevne mellomrom i årenes løp. Helt til de plutselig ligger der i en brått oppstått erotisk rus og har cirka 45 sekunder på seg til å ha uforglemmelig sex.
Tro det eller ei; det funker. Det funker så godt at de får lyst på mer. Men Emma reagerer på kjæresteri omtrent som en nøtteallergiker overfor nøtter. Hun får pustevansker.
Det hun derimot kan tenke seg, er hyppig, deilig og uforpliktende sex, bestilt gjennom SMS. Adam er ikke den som takker nei til tilbudet. Spørsmålet er: kan det vare, uten at kjærligheten slår kloen i dem?
Svaret ligger implisitt i sjangeren. Forutsigbarhet er et honnørord her. Vi vet hva som skal skje, underholdningen ligger i å følge veien dit, helst gjennom så mange komplikasjoner som mulig.
Slik sett følger "No Strings Attached" malen fra den store hopen amerikanske romantiske komedier. Bortsett fra at den innimellom opererer med noen underlivsfrekkheter som har resultert i en heller puritansk amerikansk aldersgrense på 17 år.
Filmen avviker også litt i måten kvinnene er skildret. Joda, den teite berten og den nevrotisk pratsomme er med også her. Men for en gangs skyld har vi altså å gjøre med en kvinnelig helt som ikke er desperat singel, hysterisk giftesyk eller surt furtende over en drømmehelt som ikke varter henne opp på høvelig vis.
Heldigvis får vi heller ikke noen hobbypsykologiske forklaringer på Emmas uvilje mot kjærlighet og romantikk. Hun får være seg selv, slik hun og venninnene får være både hardt arbeidende legestudenter og kåte på den frenetiske måten unge menn alltid får være kåte på. Så mange dybder og nyanser er her ikke plass til, men til overflatisk datefilm å være, er det godt å se jenter være noe annet enn vimsete fjols.
Ashton Kuthcher er ingen karakterskuespiller, akkurat. Men her passer hans litt stive, tilbakeholdne stil med figuren han spiller. Dessuten er kjemien mellom ham og Portman så god at jeg tror på gnisten som tennes mellom dem, vennskapelig og erotisk.
I en film der litt for mange replikker virker skrivebordskonstruert vittige, og verken manus eller skuespillere briljerer, står Portman frem i særklasse. Hun er rett og slett for god for en slik middelmådighet. Effekten er tvetydig: Jeg hadde unnet henne noe bedre. Samtidig løfter hun filmen og stemningen atskillige hakk – og bidrar paradoksalt nok til at "No Strings Attached" er blitt en så variabel film. Pinlig platt på sitt verste, livfull og sjarmerende på sitt beste.
Anmeldt av Britt Sørensen.
Enig med vår anmelder? Si din mening her.