Hvordan oppleves tilværelsen av en tiåring med Aspergers syndrom? Det er rammen rundt denne røverhistorien fra Wien. Ganske rotete fortalt, litt kunstig i stilen og ofte knotete spilt, er det likevel en viss sjarm her, og mye varme.
Tiåringen heter Mika. Han bor med sin mor i en leiegård, og er en ensom gutt. Bare nabojenten Dana ser forbi særegenhetene hans. Han på sin side, ser henne som en indisk prinsesse. Dana skal for øvrig vise seg som en handlekraftig jente, ikke bare når det gjelder å gjøre seg til venns med Mika.
Store endringer skjer da Mika en kveld ser en hest på balkongen i naboleiligheten. Den medfører mye trøbbel etter hvert. Den fører også med seg nok en ny venn, Sascha, en spillegal matematiker som har vunnet hesten i gambling. Men først og fremst byr hesten på en helt ny opplevelse for Mika; en umiddelbar kontakt og en gjensidig tilknytning som får flere konsekvenser for gutten.
Filmen tar mange og av og til litt merkelige vendinger, men lykkes godt i å visualisere Mikas opplevelse av verden. Den gir et verdifullt innblikk i annerledesheten hans, uten å bli påtrengende pedagogisk. Budskapet pakkes inn i noen porsjoner action og komikk, Sascha står nemlig i gjeld til to skikkelig sleipe (og særdeles karikerte) lånehaier som ikke skyr noen midler for å få tilbake pengene han skylder dem.
Filmen bruker også noen av Mikas særegenheter på fantasifullt vis, blant annet opphenget hans på tall, og regneferdighetene. Slik snur den noe av det som kan være vanskelig for gutten til en ressurs, og viser samtidig hva mer som bor i ham.
For en voksen forsterkes den litt kunstige spillestilen av den norske dubbingen. Men den skal likevel ha ros for å trekke inn et spekter av norske dialekter.