Ellers balanserer filmen hårfint mellom å være en hyllest til klassisk westernfilm, og en klisjefylt pastisj. Her er minst to bokstavelig talt enøyde menn ute og går, og en drøss hardbarkede typer som godt kan kalles enøyde i overført betydning.
Midt mellom dem rager Eva Greens Madelaine, filmens mest minneverdige skikkelse, vakker, stum og mystisk.
Filmen sparker i gang i kjølvannet av den dansk/tyske krigen i 1864, for tiden gjenstand for et TV-drama.
Også her handler det om to brødre, Jon (Mads Mikkelsen) og Peter (Mikael Persbrandt), som forlot gamlelandet etter krigens slutt. Syv år senere står de på perrongen i den karrige småbyen Black Creek og venter på at Jons kone og sønn endelig skal komme etter.
De ankommer, men onde ting skjer på vei hjem til brødrenes beskjedne gård.
Dermed er det klart for et tradisjonelt, men relativt veldreid hevndrama. Fotograf Jens Schlosser gjør nydelig bruk av så vel landskap som kulisser, det være seg nybyggerbyen Black Creek eller skurkenes halvt nedbrente, sølete eiendom. Sluttoppgjøret skrus sammen stilig nok, velkoreografert, og med en riktig lekker utnyttelse av detaljer, som kulehull og sollys.
I den grad noe er sjarmerende med filmen, er det med hvilken entusiasme filmskaperne og skuespillerne skrider til verket. Det nærmest lyser «guttedrøm» av prosjektet, og det behøver slett ikke være noe dumt utgangspunkt for en så utpreget sjangerfilm.
Mikkelsen og Persbrandt kler rollene, og fyller dem med både maskulinitet og sårbarhet; en kombinasjon som forbausende ofte kan sees hos denne typen skikkelser også i etterkrigstidens westernfilmer.
«The Salvation« tilfører ikke sjangeren noe nytt, men gjør ikke skam på den heller.
Som i premiereklare «The Homesman», er kvinneskjebnene sentrale også her, om enn ikke så uttalt som i filmen til Tommy Lee Jones. «The Salvation» konsentrerer seg mer om maktstrukturer generelt, selv om filmen på alle vis tydeliggjør hvilket nådeløst mannssamfunn vi har med å gjøre.