Tittelen indikerer religiøse undre i et romantisert Toscana. Men det er lite svermeri ute og går i denne skildringen av livet til 13 år gamle Gelsomina. Tvert imot, her er mye arbeid og ansvar.
Mest svermerisk er Wolfgang, Gelsominas egenrådige far. Ellers består familien av tre yngre søstre og en ofte frustrert mor, pluss en venninne av familien. Bosatt på et nedslitt småbruk, aner man at foreldrenes radikale fortid nå er omgjort til halsstarrig idealisme.
I tett samarbeid med Wolfgang har Gelsomina utviklet seg til en erfaren birøkter. I praksis fungerer hun som familiens stabile overhode.
Flere fremmedelementer bringes inn i det lett kaotiske, men tidvis idylliske livet på landet.
Ett er Martin, en småkriminell unggutt, som utplasseres på småbruket som ekstrainntekt og arbeidskraft, men som også blir et sønnesubstitutt for Wolfgang — noe som forrykker forholdet mellom ham og Gelsomina.
Et annet er det absurde TV-teamet som dukker opp i forbindelse med konkurransen «Landsbymirakler», der bonden som leverer det beste, lokale produktet kan vinne penger og cruise. Fascinert av en programleder som fremstår som en slags eventyrfe med forvandlende krefter, melder Gelsomina seg på konkurransen, mot farens vilje.
Nær opptil egen oppvekst, skaper Alice Rohrwacher en atmosfærisk film i skjæringspunktet mellom realisme og fabel, drømmeaktige barndomsminner og usentimental nostalgi. Mye holdes tilbake eller forblir ufortalt, overlatt publikums meddiktning. Men overgangsfaser er en tydelig linje i filmen. På ett plan handler det om landsbygdens møte med forloren modernitet, på et annet om Gelsominas frigjøring. For dette er først og fremst et sterkt portrett av en særegen jenteskikkelse, nydelig spilt av Maria Alexandra Lungu.