John «Breacher» Wharton (Arnold Schwarzenegger) leder en gruppe hardbarkede narkospanere med kjeften full av drittpreik, blod på hendene og ikke helt rent mel i posen.
Så begynner en etter en av dem å dø på veldig grisete vis.
Noen har noe å hevne. Vi skjønner etter hvert at noen lurer noen. Men hvem?
Schwarzeneggers tilstedeværelse og fremtoning indikerer hvor høyt oppe på macho-skalaen filmen befinner seg. Men som sådan har den en riktig fin overraskelse på lur: britiske Olivia Williams, som kommer inn fra venstre i form av FBI-agenten Caroline. Oppgaven hennes er å finne ut hva som foregår og hvorfor. Beintøff så det holder, er hun samtidig den mest menneskelige av figurene i dette skyt-fort-fest-hardt-universet, og jeg elsker hvert øyeblikk hun viser seg på lerretet.
På David Ayers CV står blant annet manus til «Training Day» og «The Fast and the Furious», den ganske solide «Harsh Times», dusinvaren «Street Kings» og langt mer interessante «End of Watch».
Denne gangen har han etter alt å dømme satt seg fore å mikse hyperrealisme med halvparodisk action. Han lykkes bedre med det første enn det siste, uten at det nødvendigvis må leses som et kvalitetsstempel. Skrudd sammen over en nesten kjedsommelig formelpreget lest, er filmen oppsiktsvekkende realistisk i skildringen av drap og død, innvoller og kroppsdeler. Noen ganger farlig nær grensen for det spekulative. Samtidig tilfører realismen en rå, skitten og mørk energi som ville fungert bedre om Ayer ikke hadde forsøkt å tulle samtidig.