Supergutten Pelle

Pelle er en helt vanlig tolvåring. Og det er problemet. Han er så vanlig at ingen legger merke til ham. Helt til den dagen han blir bitt av en ganske spesiell maur, og våkner med superkrefter.

Pelle vet ikke helt hvordan han skal takle de uvanlige kreftene, men tegneserienerden Wilhelm vet råd. Etter å ha kartlagt Pelles egenskaper og eksperimentert seg frem til en passende superheltdrakt, er Pelle klar for forbryterjakt under aliaset Antboy. Endelig får verden — og rikmannsdatteren Amanda - øynene opp for ham.

Men utfordringene skal bli tøffere enn Pelle kunne forestilt seg.

Filmen bygger på en dansk bokserie, og er laget på lavbudsjett. Det merkes. Spesialeffektene er billige og enkle, men virkningsfulle, holdt innen tegneseriens univers, med stilisert slow motion og animerte plakater der boom, krasj, bang lyser fargesterkt på stjernebakgrunn.

Også innholdsmessig trekker det ikke spesielt originale opplegget store veksler på så vel tegneserieklisjeer som barne- og ungdomsfilmklisjeer. Skurken er grusom og gymlæreren teit. Amanda er søt på den rosa måten. Venner er viktige og stiller opp for hverandre. At det fungerer, skyldes filmens rufsete, småskakke sjarm og måten den greier å knytte humor og spenning sammen.

De unge skuespillerne gjør en hederlig innsats. At filmen i norsk versjon virker litt stiv og kluntete av og til, kan skyldes den norske dubbingen. Det er ikke noe galt med den, annet enn at lydbildet ligger som en litt stivnet glasur utenpå filmen og svekker det som i originalversjon nok er en noe smidigere film.