Elleve år etter «Der Untergang» tar Oliver Hirschbiegel på nytt for seg et tysk nasjonaltraume, denne gangen med en film om en av dem som gjorde aktiv motstand mot Adolf Hitler og nazismen.
8. november 1939 installerte snekkeren Georg Elser en tidsinnstilt bombe som ville tatt livet av Hitler og hans nærmeste forbundsfeller dersom Føreren og følget ikke hadde forlatt bygningen 13 minutter før planlagt tid.
Hvem var denne mannen som planla og utførte attentatet helt alene, og hva var årsaken til at han handlet som han gjorde?
Hirschbiegel besvarer spørsmålet med tysk grundighet og en naturalistisk stil som byr på få filmatiske overraskelser, men som kler det historiske materialet. Filmen veksler mellom Elsers situasjon etter attentatet, og tilbakeblikk på tilværelsen i en liten småby fra tidlig 30-tall og fremover, mens nasjonalsosialismen er på fremmarsj.
På begge tidsplan tegnes intenst ubehagelige bilder av situasjonen, det være seg Elsers avhør og torturen han utsettes for, eller endringene det lille lokalsamfunnet gradvis gjennomgår ettersom de organiserte nazistene blir flere og flere og gjør seg mer og mer gjeldende.
Slik belyses fra et mikronivå noen av årsakene og mekanismene som gjorde Hitler populær og brakte ham til makten. Samtidig portretteres en mann som utvilsomt var en helt, men som filmen først og fremst fremstiller som et rettskaffent, men sammensatt menneske av kjøtt og blod.
Flere sterke, tyske skuespillere bidrar, blant andre Burghart Klaußner («Good Bye, Lenin!» og «Det hvite båndet«) som SS-general Arthur Nebe og Katharina Schüttler som Elsers elskerinne.
Størst inntrykk gjør likevel Christian Friedel i den krevende hovedrollen. Elser er stort sett til stede i hver eneste scene, og skildres av Friedel med en betakende blanding av mykhet og besluttsomhet.