Det finnes noe som heter forfatternes forfatter; forfattere som ikke nødvendigvis selger paller med bøker, men som til gjengjeld høster anerkjennende nikk og kanskje litt misunnelse fra sine kolleger. Guy Maddin, regissør av «The Forbidden Room», kan på tilsvarende vis karakteriseres som filmskapernes filmskaper. Ingen crowdpleaser, men en som mottas med solide doser age og respekt når han ferdes omkring på ulike filmfestivaler.
«The Forbidden Room», Maddins ellevte langfilm, er på samme måte en film for filmelskere, og føyer seg naturlig inn i regissørens umiskjennelige, idiosynkratiske uttrykk.
Et visuelt lappeteppe med én fot i stumfilmens stilisme og den andre i «found footage»-estetikken. Iblandet elementer fra tysk ekspresjonisme, sovjetisk montasjefilm og det vi etter hvert kan kalle youtube-tradisjonen. Eller med andre ord: en fragmentert syretripp i grenselandet mellom — kremt, vulkanens drøm og - kremt igjen - bartens hukommelse.
Jeg vet, det høres helt avsindig ut. Men det er nok også meningen. Her skal vi nemlig dypt ned i kaninhullet, på en feberaktig fergereise gjennom filmhistoriens visuelle ytterpunkter. Eller som Maddin uttalte i forkant av Berlin-visningen tidligere i år: «I wanted to overwhelm, I wanted the color palette to break people’s brains. «
Kinogjengeren kan derfor stålsette seg for en filmopplevelse utenom det vanlige: en vimsete, styggvakker filmmosaikk bestående av et kobbel scener som blant involverer et fortapt ubåtmannskap som lever av oksygenrestene de suger ut av pannekaker(!), en ulvebande, en skogsarbeider, en lobotomert rumpeklyper, en badekarentusiast («How to take a bath«) og en blekkspruttyv.
Flashbacks inni flashbacks inni flashbacks, som får «Inception«til å virke oversiktlig og Terry Gilliam til å virke som en ganske streit fyr. Hypnotisk på sitt beste — noe heseblesende og utmattende på sitt verste.
I bunn ligger en dyp filmhistorisk innsikt, en sjenerøs omgang med referanser, og stor fortellerglede. Men antagelig på en helt annen måte enn du forventer deg.
Og for all del, bli sittende helt frem til rulleteksten. Da filmen ble vist i Sundance, ryktes det at store deler av publikum reiste seg og forlot salen. Verst for dem.
«The Forbidden Room» er månedens film på Cinemateket USF.