En by med høye murer rundt og en ukjent verden utenfor. Oppblåsbare plasttrær, og en smart forretningsmann som har tjent seg søkkrik på å selge frisk luft på flasker. Pluss en forelsket tolvåring ved navn Ted. I håp om å vinne den utkårede Audrys gunst, legger han ut på en utfordrende reise for å finne det hun ønsker seg aller mest: Et ordentlig, levende tre.
Det er universet i «Lorax – skogens vokter», basert på den amerikanske forfatteren Theodor Geisels barnebok.
Bøkene til Geisel, alias Dr. Seuss, har tidligere resultert i filmer som «Grinchen» – med Jim Carrey i rollen som julehater, og den fornøyelige animasjonen "Horton redder en Hvem".
Den hadde et tydelig humanistisk budskap.
Denne gangen står miljøvern og antiforbruk på agendaen, et tema den deler med Pixars Oscarvinnende «Wall-E» fra 2008. "Lorax" mangler dens djervhet og poesi. Der «Wall-E» var gråskitten og til dels dialogfattig, er «Lorax» sukkerkulørt og pratsom inntil det tidvis skrålete.
Ikke dermed sagt at «Lorax» er en dårlig film. I perioder er den riktig god; boblende av fantasi, med fengende musikk og dessuten fint animert, selv om den har det litt glatte preget av dataanimasjon. Full av sjarm, varme, fart og spenning vil den treffe sitt unge publikum. Samtidig er her nok å glede seg over også for voksne.
Boken kom i 1971, men budskapet har aldeles ikke tapt sin gyldighet. Det formidles forbausende krast og tydelig, til dels høylytt, og relativt usentimentalt, selv om en avsluttende miljøgospel blir i meste laget for en nøktern nordmann. Her ligger også filmens svakhet. Arven fra 70-tallet gjør den i overkant propagandistisk, selv for en som deler synspunktene fullt og helt.
Gledelig nok er det lagt mye flid i den norske dubbingen. Benjamin Helstad gir stemme til Ted, (Zac Efron i originalutgaven). Blant de andre bidragsyterne finner vi Ivar Nørve, Linn Skåber, Jeppe B. Lauersen og Håvard Bakke.