Daniel Espinosa slo igjennom med «Snabba cash». "Safe House" er hans første film ut etter at Hollywood slo kloen i svensken. Han gjør ikke skam på tilliten. Men så har han også fått plukke fra en ganske fin samling skuespillere, med Denzel Washington og Ryan Reynolds i tet.
Førstnevnte leverer, som vanlig.
Sistnevnte imponerte i Rodrigo Cortés' klaustrofobiske «Buried» fra 2010. Rollen som CIA-agent Matt Weston byr på mer tradisjonelle utfordringer, men Reynolds turnerer dem med innbitt følsomhet.
Weston er utplassert på verdens kanskje kjedeligste agentoppdrag: Han bestyrer et "Safe House" i Cape Town – en forsterket varetektscelle som stort sett står tom. Helt til den en dag nærmest overbefolkes. Avhopperen Tobin Frost (Washington) er tatt til fange. Avhørere hentes inn fra Johannesburg. Knapt er de i gang før huset stormes av tungt bevæpnede leiemordere.
Frost og Weston slipper unna med et nødskrik.
Men hvilke opplysninger er det Frost er i besittelse av, som gjør ham til et ettertraktet mål for så mange?
Og hvem er de egentlig, de som jakter på ham?
Med det som utgangspunkt ruller «Safe House» ut som en kompetent thriller, full av stadige vendinger og vrier. Spenningen holdes oppe av at vi aldri vet hvem som egentlig er til å stole på. Hyppig bruk av håndholdt kamera skaper nerve, nærhet og intensitet, og gir en relativt stilfull og forseggjort film.
Manus mikser konspirasjonsteori og anstendighet på en kanskje noe lettbent, naiv og forutsigbar måte; men i naiviteten ligger også en tiltalende anstendighet.
Klisjeene er der i hopetall; sjangertro og lite originalt utført, enten det dreier seg om biljakt, slåsskamper eller skuddvekslinger.
Men er du ute etter lett fordøyelig og lett glemt underholdning, er «Safe House» et greit valg.