Hokus pokus kjærlighet

MAGISK ROMANTIKK: Lena (Alice Englert) maner frem snø for å få en date med Ethan (Alden Ahrenreich).

Velkommen til en verden av «manere» med magiske krefter, forføreriske sirener og omsorgsfulle synske. Alt samlet i en bokstavelig talt gudsjammerlig kjedelig sørstatssmåby, der tenåringen Ethan Wate leser Kurt Vonneguts «Slaktehus 5» og J.D. Salingers «Redderen i rugen» mens han venter på den dagen han kan dra derfra.

Salingers klassiske roman om ungt opprør ligger som en litterær understrøm i den amerikanske bestselgeren «Beautiful Creatures», som her har funnet sitt filmatiske uttrykk. Som ungdomskulturelt fenomen spiller «Beautiful Creatures» opp til suksesser som «Twilight»-sagaen, men altså med hekseri som ingrediens i stedet for vampyrer.

Regissør LaGravinese synes å ha nærmet seg materialet med leken uærbødighet og et befriende fandenivoldsk glimt i øyet.

Resultatet er en film som fikk meg til å le mye. Genuint morsom på sitt beste, full av vittige, ofte smarte replikker og referanser. Rent ut latterlig på sitt verste, men det kan like gjerne være intendert.

Innimellom disse ytterpunktene veksler den mellom en ganske var skildring av ung, naiv og ektefølt kjærlighet, og en litt klam pompøsitet i forsøket på å utsi noe vektig om utenforskap, løsrivelse og oppofrelse.

Her spilles også friskt på det noe betente synet på kvinner som natur, underlagt indre krefter hun ikke rår over, samtidig som det manes (sic) til å la seg opplyse via litteratur. Filmen er i det hele tatt litt camp , men som sådan er den vilt underholdende.

Som Ethan gjør Alden Ahrenreich et nokså krampaktig forsøk på å bli en ny, ung Leonardo DiCaprio. Han har et stykke å gå, og mestrer ikke helt det fine skillet mellom sløvt og sløret blikk.

Da er Alice Englert langt mer tiltalende som Lena Duchannes, den mystiske piken som kommer til byen etter å ha hjemsøkt Ethan i drømme, og som han forelsker seg hodestups i. Det han ikke vet, er at sterke krefter slåss om sjelen hennes. Kampen avgjøres den dagen hun fyller 16. Størrelser som Emma Thompson og Jeremy Irons er tildelt roller på hver sin side av den klassiske skillelinjen «de onde» og «de gode». Mens Irons gentleman utstråler tilbakeholdte krefter, ser Thompson ut til å stortrives i dobbeltrollen som selvrettferdig småbykristen og ond heks.