Tony har verdens beste foreldre og bor i verdens beste hus omgitt av heisekraner. Faren er nemlig kranfører – den beste i landet.
Når Tony nærmer seg tiårsdagen blir faren utpekt til minister av selve dronningen, og blir fort fanget av den berømte tidsklemmen. Bildet av superpappaen blir ytterligere knust når Tony får vite at faren har kalt en annen kvinne for «turtelduen sin» bak ryggen til Tonys mor. Foreldrene vil bare krangle, og de krangler så mye at faren blir kastet ut. Det er nå opp til Tony å finne ut hvem det er faren kaller for «turtelduen sin» og gjenforene foreldrene sine.
Det er litt deprimerende at filmer som «Tony 10» er den nye barnefilmen.
«Tony 10» tar for seg temaer som tidsklemme, skilsmisser og utroskap, temaer jeg egentlig ikke ønsker at ti år gamle barn skal behøve å ta stilling til. På den andre siden kan jeg se hvorfor slike temaer blir tatt opp, for de er høyst aktuelle for barn av denne tidsalderen. For å sitere venninnen til Tony: Jeg har aldri møtt noen uten skilte foreldre før.
Til tross for de alvorlige temaene som blir tatt opp i «Tony 10», er den barnslige og naive humoren tatt vare på. De voksne figurene i historien er parodier på seg selv som kun kan komme fra et barns øyne. De skaper en viss distanse fra det dødens alvorlige, noe som gjør at filmen bevarer de klassiske elementene som gjør en barnefilm.
«Tony 10» har en god dose sjarm og humor, og balanserer fint mellom seriøs og underholdende. Det finnes langt morsommere barnefilmer, men dette er en film som vil gjøre at barna sitter igjen med en bredere forståelse for den voksne verden – samtidig som de har fått le litt av hvor rare og primitive voksne er.
Tony er så elskverdig at du heier på ham gjennom hele filmen, og virkelig ønsker at alt skal klaffe innen hans tiårsdag. Han er en intelligent, målbevisst og ærlig liten kar, så det er ikke rart at både dronningen, og publikum i kinosalen, ønsker å hjelpe ham med å konspirere en genial plan – en plan som skal bringe foreldrene hans sammen igjen.