Med «The Angels' Share» er Ken Loach tilbake i samme godlunet som da han laget «Looking for Eric» (2009).
Også denne gangen handler det om en mann som må ta grep om livet. Robbie heter han. Han bor i Glasgow, og drasser rundt på en tung bagasje av sosial arv, kriminalitet og voldelig atferd. Kjæresten venter barn. Han har lovet seg selv – og henne – å bli en god far. Men jobber gror ikke på trær, særlig ikke for en arrete ung mann med dårlig rulleblad.
Sjansen kommer i form av Harry, den rause lederen for samfunnstjenesten Robbie dømmes til. Han introduserer Robbie for whiskyens hemmeligheter. Da en helt spesiell single malt dukker opp, aner Robbie en mulighet og klekker ut en plan.
Ken Loachs faste manusforfatter Paul Laverty er selv skotsk, og kjenner sine landsmenn ut og inn. Resultatet er litt «I blanke messingen» møter «Trainspotting», holdt i Loach' særegne, dokumentariske stil, befolket av en håndfull rufsete arbeiderklassehelter du bare må elske. Fåglarne vet hvor Loach finner skuespillere til å gestalte disse typene, men han – og de – gjør alt riktig.
At han putter erfarne Roger Allam i en liten, men viktig rolle som whiskyhandleren Thaddeus, og lar Charles MacLean gestalte whiskyeksperten Rory McAllister, gjør ikke settingen verre, akkurat. Den fargerike personligheten MacLean går for å være Skottlands ledende ekspert på whisky.
«The Angels' Share» er dypt solidarisk med sine skakke figurer, og får oss til å le varmt både av dem og med dem. Samtidig holder filmen godt fast i budskapet om at den sosiale arven kan brytes, at man aldri må gi opp håpet, at rettferdighet finnes. Selv om man må ta noen litt irregulære snarveier.
Og begrepet «The Angels' Share»? Det refererer til den to-prosenten whisky som under produksjonsprosessen bare forsvinner i løse luften og blir englenes andel.
Det gjør den også her, på sett og vis.