«Footnote» introduserer oss for Eliezer og Uriel Schkolnik, far og sønn, med base på det hebraiske universitetet i Jerusalem hvor begge er professorer. Eliezer er en vitenskapsmann etter den gamle skolen, mens Uriel representerer den nye vinen innen akademia. Sjalusi og hovmod har lenge stått imellom disse mennene, og når den gjeve Israel-prisen blir introdusert byr det på enda større komplikasjoner.
Joseph Cedars «Footnote» skildrer et anstrengt forhold mellom far og sønn som blir satt på en ekstra hard prøve. Eliezer sliter med å få anerkjennelse for sine studier, mens hans sønn raser oppover den akademiske rangstigen som en komet. Når Eliezer får en telefon om at han har vunnet Israel-prisen for sin studier blir det videre rom for drama; telefonsamtalen var opprinnelig ment for hans sønn.
«Footnote» imponerer på mange plan. For det første er forholdet som skildres mellom far og sønn nyansert – dette er ikke et glansbilde. Her møter vi to menn som styres av stolthet fremfor kjærlighet, og da noen mer enn andre.
For det andre er har «Footnote» en fin blanding av seriøsitet og humor. Cedar har passet på å fokusere på de komiske sidene ved situasjonen. I «Footnote» blir akademikerne karikert og forskningsmiljøet satt på spissen. Akademikerne fremstår som små barn i sandkassen når de sloss om en leke – alle vi ha offisiell anerkjennelse, om de så må lugge noen i håret for å få den.
Fallgruvener alle karakterene og de parallelle historiene som blir introdusert, men som aldri får sjansen til å utvikle seg. Filmen fokuserer utelukkende på Eliezer og Uriel, og deres familie får ikke utfoldet seg til tross for mye skjermtid. Dette gjør at filmen blir litt ensporet og langtekkelig.
«Footnote» gir et interessant innblikk i den akademiske verden i Jerusalem, og skildrer et universalt far og sønn forhold. Det formidles en beskjed om både den store akademiske sfæren, og den litt mindre sfæren mellom far og sønn.