Som vi husker fra forrige runde, måtte tidligere CIA-agent Bryan Mills (Liam Neeson) trå til da datteren Kim (Maggie Grace) ble kidnappet under en venninnetur til Paris.
Nå er han i Istanbul. Etter endt oppdrag dukker datteren og eks-konen Leonore (Famke Janssen) opp. Sistnevnte er – for plottets del – betimelig nyseparert. Alt ligger an til en riktig hyggelig familieferie.
Men operasjonen i Paris kostet som kjent en håndfull albanske menneskehandlere livet. De hadde også pappaer som elsket dem. Hevn sverges. Hardbarkede kjeltringer setter kursen mot Tyrkia. Familien Mills' ferietur blir alt annet enn hyggelig.
Som reinspikket underholdningsaction bød den første filmen på et par interessante aspekter. I Pierre Morels regi skildret den to garvede agenter som forlot karrieren til fordel for farsrollen. Og den ga et grelt og lite spekulativt innblikk i kvinnehandelens skitne virkelighet.
Slike momenter er fraværende i toeren. Med et rendyrket hevndrama i bunn, går regissør Olivier Megaton rett på sak. Noe som gjør oppfølgeren til en enda mer forutsigbar og formelpreget spenningsfilm.
Bryan Mills er like supersmart og uovervinnelig. Skurkene skuler sjablongmessig. Mills plaffer løs, bandittene plaffer løs. Vi får noen doser nevekamp, litt løping på tak og et par spektakulære biljaktscener i eksotiske omgivelser.
Megaton og produsent/manusforfatter Luc Bessons har tatt med seg noen av de stilistiske, koreograferte kampscenene fra sitt forrige samarbeidsprosjekt, «Colombiana» – også det et ikke helt vellykket forsøk på å utforske hevnens patologi. I «Taken 2» ledsages scenene gjerne av et hoppende, sveivende kamera som gir enkelte slåsskamper et klumsete, seigt preg.
Det seige, litt uvirkelige inntrykket forsterkes av et kraftig haltende og skrivebordskonstruert plot. «Ha ha, er det mulig!?»-øyeblikkene er så mange at jeg faktisk begynner å lure på om Megaton/Besson driver gjøn med oss, eller seg selv.
I så fall – som parodi – har «Taken 2» sine øyeblikk.
Men som spenningsfilm fenger den aldri skikkelig, og ville, uten Liam Neesons tilstedeværelse og karisma, vært rent ut kjedelig.