At «The Odd Life of Timothy Green» er ført i pennen av mannen som i sin tid skrev manus til «Hva er det med Gilbert Grape» og «Gutter er gutter», er nesten ikke til å begripe.
Vi ante hvor det bar med ham da han skrev og regisserte den überromantiske komedien «Dan In Real Life» (som Sondre Lerche leverte musikken til). I «The Odd Life of Timothy Green» tar han skrittet fullt ut og formelig ruller historien i sentimentalitet og sukkerspinn.
Vi møter Cindy og Joel Green (Jennifer Garner og Joel Edgeton), et ulykkelig barnløst par på et adopsjonskontor. Mens den tilmålte tiden tikker av gårde, forteller de historien som skal overbevise strenge saksbehandlere om at de egner seg som foreldre.
Historien handler om Timothy. Gutten som kom til dem på mystisk vis en mørk og stormfull natt, fiks ferdig i en alder av ca. 10, idet alle drømmer om hvilket barn de kunne fått var puttet i et skrin og begravd i hagen.
Rett nok har han en underlig skavank – leggene er begrodd med løv – men hjertet hans er åpent, sinnet vennlig, og når solen strømmer over tretoppene, løfter han armene, lukker øynene og suger lyset til seg.
Fortellingen spilles ut i den tidløse småbyidyllen Stanleyville, «Verdens blyanthovedstad», i et landskap av glødende høstfarger. Hjørnesteinsbedriften, blyantfabrikken, trues riktig nok av nedleggelse. Cindys søster er i overkant stolt av de begavede barna sine, og Joels far har aldri virkelig vært der for ham.
Men Timothy er et barn med en hensikt. Så mye hensikt at magien ikke får plass til å puste. Alt virker kunstig og kalkulert, innstudert søtt, med en moral like påtrengende som den påtatte hjerteligheten.