I Johannesburg er skillet mellom fattig og rik enormt, og kriminaliteten skyhøy. Det er med andre ord ikke en dystopisk fremtid Neill Blomkamp skildrer, det er her og nå. Han legger bare på noen år, og lar teknologien utvikle et politikorps av roboter.
Mesterhjernen bak heter Deon (Dev Patel fra «Slumdog Millionaire«), og han har planer for produktutvikling. Tanken er å utstyre robotene med kunstig intelligens.
Deon lykkes. Men problemene hoper seg opp.
Det ene heter Vincent (Hugh Jackman), en kollega som prøver å få solgt en større, sterkere, mer krigersk robot.
Det andre heter oppdragelse. Roboten, som får navnet Chappie, må læres opp som et barn. Dermed er vi ved det tredje problemet. Chappie faller i hendene på Ninja, Yolandi og Yankie, en forbrytergjeng som vil gjøre ham til gangsterrobot. Deon nekter å oppgi sitt prosjekt, og forer ham med bøker og leketøy. Ninja & co. kjører på med våpen og bling.
Med fire oscarnominasjoner på CV-en etter debutfilmen «District 9», bar det rett til Hollywood med Blomkamp. Der laget han den underholdende, men langt svakere «Elysium». Hollywood står bak nå også, men hjembyen Johannesburg synes å gi Blomkamps kreativitet et ekstra puff.
Heller ikke «Chappie« er på nivå med «District 9», men den holder stort sett en fin stil. Ikke like tett og energisk hele tiden, men med mye humor og sjarm. Blomkamps styrke er at han har noe på hjertet. Han snakker i litt store bokstaver av og til, men skaper også uforglemmelige scener og situasjoner. Her bruker han for eksempel «Chappie» som katalysator for omsorgsevnen som kan ligge skjult langt inni en gangstersjel, og for å tydeliggjøre menneskelig svik og sårbarhet. Han dundrer på med fancy teknologi, samtidig som han ser på dem med stort tvisyn. De kan gagne oss, men også være korrumperende og livsødeleggende.
Bakom ligger et av science fiction-litteraturens store spørsmål: Hva er bevissthet? Hva er forskjellen på menneske og maskin?