Årdal, for anledningen omdøpt til Lifjord, danner den spektakulære rammen rundt dette eksistensielle dramaet med kriminell klangbunn.
Aksel forlot stedet etter å ha blitt dømt, senere frikjent, for drapet på kjæresten Karine. 20 år senere har han slått seg opp som forretningsmann i Malaysia, der han bor med konen Angelina (Elaine Tan) og sønnen Tim (Mathias Romano).
Ut av det blå kontaktes han en dag av Karines far, William Hansteen (Ingar Helge Gimle). Skjønt helt ut av det blå er det jo ikke. William grunnla i sin tid det som nå er bygdens hjørnesteinsbedrift, Scan Tec, i dag drevet av hans kone Eva (Lena Endre). Konkurs truer, arbeidsplasser står i fare.Aksel (Nicolai Cleve Broch) påtar seg oppdraget som redningsmann. Men ikke alle tar imot ham med åpne armer. Drapet ligger som et verkende sår i bygdesamfunnet, og har satt sitt preg både på Aksels familie og Hansteen-familien. Følelser virvles opp.
I år er det 20 år siden drapet på Birgitte Tengs, en sak «Frikjent» tar et uttalt utgangspunkt i, og låner visuelt fra. Fotografiet av den unge, bunadskledde jenten. Steinen ved funnstedet, med navnet inngravert.
At det ikke føles påtrengende, skyldes måten manusforfatterne Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig flytter tragedien over i en ny setting og ramme. De konsentrerer seg om de mellommenneskelige — og allmenne - konsekvensene av at en alvorlig drapssak forblir uoppklart i et lite samfunn der folk lever tett på hverandre og alle kjenner alle.
Eliassen og Bache-Wiig lar oss se konturene av bygdedyrets illgjerninger i kjølvannet av tragedien. Men først og fremst samler de seg om noen sentrale personer.
William og Evas veike, konfliktunnvikende sønn Lars (Henrik Rafaelsen), hans kone Inger (Ellen Dorrit Petersen) og deres datter Helene (Susanne Boucher).
Tonje, (Synnøve Macody Lund) som vitnet til Aksels fordel og nå jobber som forsker og produktutvikler på Scan Tec.
Aksels bror Erik (Tobias Santelmann) og deres mor Mai-Britt (Anne Marit Jacobsen).
I sentrum: Aksel og Eva, i en relevant og dynamisk konstellasjon der også klassetilhørighet og makt ligger som bakteppe. Underdogen og arbeiderklassegutten som forvandlet egen tragedie til personlig suksess kontra den mektige og agerende samfunnsstøtten med tradisjonspenger i ryggen.
Det tjener dramaet at verken Aksel eller Eva viser seg som mennesker det nødvendigvis er lett å like hele tiden. Både de og andre gis rom til å spille ut alt mennesker kan komme til å si til og gjøre mot hverandre, på godt og vondt, i pressede situasjoner.
Det tjener også rollefigurene til ære at skuespillerne i det store og hele lar dem være mennesker som snakker og agerer slik folk gjør.
Med fem av ti episoder som grunnlag, er det vanskelig å felle noen bastant dom.
Men så langt fremstår «Frikjent» som et påkostet drama, veldreid innenfor en konvensjonell og kjent struktur, der mye står på spill for stadig flere etter hvert som man kommer tettere på.
Fordi serien bruker såpass mye tid på å bygge seg opp, er ikke dette et drama man blir umiddelbart hektet på. Til det er temperaturen i de første episodene til tider for lav, og hovedpersonene litt for anonyme. Om aldri så godt og troverdig tegnet, mangler et åte, en tydelig, markant personlighet som umiddelbart vekker nysgjerrigheten og appetitten på mer. Men det strammer seg til utover i episodene, så totalen kan meget vel komme sterkere ut.
En del innspilingssteder og transportetapper virker litt kalkulert eksotisk, slik de mange panoreringene av fjorder, ferger og snødekte fjell vitner om et aldri så lite frieri til utenlandske oppkjøpere. Men det er greit. Fra en vestlandsk sofa er det uansett befriende å se en serie som foregår utenfor urbane strøk, og som ikke latterliggjør stedet og dets befolkning.
Så får vi bare leve med at uforholdsmessig mange i den lille sognebygden snakker slepent østlandsk.
Første episode sendes mandag 2. mars.