Liten bjørn i fremmede omgivelser

**Da Michael Bond** skrev barnebøkene om «Paddington», var det bare gått et drøyt tiår siden annen verdenskrig drev mennesker på flukt eller tvang dem til å evakuere. Også barn, som ble plassert på jernbanestasjonen med en lapp rundt halsen.

**Disse lappene** danner bakteppet for den som henger rundt Paddingtons hals - «Vær så snill å ta vare på denne bjørnen!» - slik andre elementer fra krig og etterkrigstid nedfeller seg i fortellingene om den vesle bjørnen med blå duffelcoat og rød hatt.

**Denne stjernespekkede** animasjonen tar i sannhet vare på denne bjørnen. Slik den ivaretar humaniteten som gjennomsyrer Bonds fortelling fra etterkrigs-London; hos Paul King oppdatert til en moderne smeltedigel, en travel og kanskje kaldere storby enn 50-tallets. Et nytt bakteppe folder seg ut: flyktninger, innvandrere og en stadig mer truende fremmedfrykt.

Paddington reiser fra Peru for å få et bedre liv. Han kommer som båtflyktning.

**Da familien Brun,** med fru Brun (Sally Hawkins) i spissen, forbarmer seg over ham, er det mot herr Bruns (Hugh Bonneville) vilje. Han ble akutt trygghetsnarkoman da han ble far, nå jobber han som risikoanalytiker og regner med raskt ut hva Paddington kan koste dem. Han får langt på vei rett. Om aldri så høflig og snill, roter Paddington det stadig til for seg selv (og andre).

**En egenskap** filmen trekker store veksler på, forsterket av den skurkete taxidermisten Millicents (Nicole Kidman) jakt på dette sjeldne bjørneeksemplaret. Det gir en film spekket med spenning, slapsticks og halloi, noe som vil holde ungene i age og kanskje være i overkant skrålete og heseblesende for en del voksne. Men det åpenbare publikumsfrieriet overskygges av ideen som gjennomsyrer filmen, spissformulert i sluttappellen om at når alle er forskjellige, kan alle passe inn.

**Med sitt presise blikk** for utfordringene man kan møte i et ukjent, moderne samfunn, er filmen innimellom vidunderlig vittig også for voksne. Som når Paddington kjører rulletrapp for første gang.

**«Paddington» kombinerer** ikke bare spillefilm og animasjon på en svært vellykket måte, den gir vår lille helt en uttrykksfullhet som kan smelte stein.

**Med Julie Walters** og Jim Broadbent på rollelisten, og Ben Whishaw og Imelda Staunton som stemmegivere, er dette en film jeg gjerne skulle sett i originalversjon. Selv om den norske dubbingen er helt grei.