Den østerrikske essayisten Jean Améry overlevde holocaust. I forordet til «Bortenfor skyld og soning» skriver han at han ikke har kommet til noen klarhet i spørsmålene boken reiser. «Jeg håper jeg aldri vil. Det ville føre til en løsning som kan plassere saken i historiens arkiv. Boken min har til hensikt å hindre akkurat det. For ingen ting er besluttet, ingen ting er avsluttet, ingen erindring er blitt kun minne.»
Amérys utsagn og ideer øynes som en inspirasjon for «Calvary», en film der en forbrytelse — før den er begått - utgjør den ytre rammen. Inni kriminalmysteriet ligger en liknelse med paralleller til Jesus, der fader James blir en kristusfigur, et sonoffer for den katolske kirkens seksuelle overgrep mot barn.
Forbryteren, usett av oss, tar sete i skriftestolen. Forteller sin historie. Klargjør fakta. Han vil hevne misbruket som ødela ham. Overgriperen er død, fader James må bøte med livet i hans sted. Den aldrende presten (kraftfullt spilt av Brendan Gleeson) får en uke å forberede seg på.
Fader James' Golgata er hans kirkesokn på den irskekysten. Malerisk vakkert, vidåpent og forblåst under en høy himmel, med et mørkt fjell ruvende symbolsk i horisonten.
Befolket av de besynderligste soknebarn kan antallet eksentriske individer synes i overkant. Men mer enn å representere et realistisk tverrsnitt av irsk landsbygd, representerer hver og en av dem en tilstand, en synd, eller resultatet av forsømmelser og synder.
I tillegg nærer de en harsk og hyppig uttalt forakt for kirkens makt og manglende vilje og evne til å ta et oppgjør med sin mørke historie.
Fader James får alt i fleisen, gang på gang, der han ruvende, mild men frimodig, vandrer rundt i sin gammelmodige prestekjole og prøver å gjøre godt. Han er en prest av denne verden. Han kjenner menneskenes feilbarlighet.
Landskap, gjenstander og enkeltscener gir et anstrøk western til en film der mysteriet knytter seg mindre til hvem som skal drepe ham, og mer til hvordan han denne uken forholder seg til seg selv, sin tro og sine medmennesker.
Han vet hvem hans kommende drapsmann er. Han søker råd hos biskopen, men vil ikke røpe gjerningsmannen. Han får ingen gode råd. Gode råd finnes knapt i denne topografien av mørke krefter. I stedet driver filmen en gjennomgående teologisk og moralfilosofisk utforskning som er uunngåelig relevant også for ikke-troende.