Den iransk-franske journalisten Freidoune Sahebjam er på reportasjetur i Khomeinis Iran da bilen bryter sammen.
Rutebussen tar både ham og bilen med til nærmeste landsby. Mens bilen er til reparasjon, oppsøkes han av en eldre kvinne som åpenbart vil ham noe.
Slik kommer han i kontakt med Zahra (Shohreh Aghdashloo), og får høre en historie han senere skriver ned og utgir i bokform. Den ryster verden.
Filmen, med originaltittel «The Stoning of Soraya M», bygger på denne boken. Den forteller en intenst opprørende historie om løgn, urett og overgrep med bestialsk utgang, utøvd i Allahs navn, igangsatt av en voldelig og beregnende ektemann som vil ut av ekteskapet for å gifte seg med en 14-åring.
«Soraya» handler om maktovergrep generelt. Spesifikt handler den om kvinnenes stilling og verdiløshet i presteskapets Iran. Slik sett kunne historien like gjerne utspilt seg i et hvilket som helst land der et middelaldersk og patriarkalsk rettssystem råder grunnen. Steining forekommer fortsatt, i flere land – ifølge Amnesty blant annet i Iran, Nigeria, Saudi-Arabia, Sudan og De forente arabiske emiratene. For ett år siden ble den 13 år gamle jenten Asho Duhulow steinet til døde i Somalia. Også menn henrettes ved steining.
Filmen handler også om verdighet og moralsk mot. Zahra risikerte sitt eget liv for å få ut historien om Sorayas skjebne. Det gjør «Soraya» til en uhyre viktig film som i enkelte partier gjør dypt inntrykk og formidler historien så nært og rystende at den nesten er uutholdelig å se.
Dessuten gir den et innblikk i dynamikken bak prosessen som leder til steiningen av Soraya.
Den store svakheten er filmens kunstneriske utførelse. Til tider er den vakker, ledsaget av et nydelig, sørgmodig lydspor. Men i det store og det hele preges den av spillestil så forstyrrende melodramatisk at det ville vært komisk om ikke budskapet var så brutalt. Persongalleriet tegnes i svart/hvitt. Bortsett fra landsbyens sladrekjerringer, skildres kvinnene som verdige og sterke. Mennene er med få unntak sleske og ondsinnede. Mangelen på nyanser gir filmen et visst manipulerende preg som svekker både dens inntrengende, nødvendige budskap og det minnesmerket den kunne vært over Soraya og hennes medsøstre.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.