Blockbuster-sesongen starter tidlig i år med «The AmazingSpider-Man 2», den femte Spider-Man-filmen på tolv år. Dette er den andre i den«nye» Spider-Man-serien, som i likhet med forgjengeren fra 2012 har Marc Webb iregistolen og Andrew Garfield i edderkoppdrakt. Og for å komme med detpositive først: Andrew Garfield er svært god som Peter Parker/Spider-Man og filmener hakket bedre enn «The Amazing Spider-Man». Men det er for mange løse tråderi Marc Webbs spindelvev.
«The Amazing Spider-Man 2» innledes med at vi får se hva somskjedde da Parkers foreldre døde i en flyulykke, og hans far ofret livet for etforskningsprosjekt i regi av selskapet OsCorp. Fokus flyttes så til filmens nåtid , og den nerdete OsCorp-ingeniørenMax Dillon (Jamie Foxx). Etter å ha falt opp i et basseng med elektromagnetiskål, som i filmen er blant New Yorks viktigste strømkilder, utvikler hansuperkrefter og blir til den strømskytende skurken Electro.
En superhelt er aldri bedre enn sin fiende, og Electro er enantagonist av stort format. Problemet med Electro er at han forblir én av mangeplotlinjer og rollefigurer som ikke blir skikkelig utforsket, og som hengerlitt i løse luften. Det gjelder spesielt historien om hva som egentlig skjeddemed foreldrene til Spider-Man. Filmens emosjonelle omdreiningspunkt blir derforforholdet mellom Parker og kjæresten Gwen Stacey (Emma Stone), som i likhet medElectro virkelig slår gnister.
Spider-Man — og Gwen Stacey - er i storform i «The AmazingSpider-Man 2», selv om manusforfatterne gjør det litt vanskelig for dem.