En engelsk småby forbereder seg på å feire vårfest etter keltisk tradisjon. Det er valborgsmesse, eller May Day, som dagen heter på engelsk, og byen er pyntet med blomster og løv. Så forsvinner selveste maidronningen, Hattie. Snart er hele nabolaget involvert i jakten på henne. Dobbeltbetydningen av uttrykket May Day blir snart åpenbar.
Hattie er byens yndling, lys, fager og uskyldig. Hun var miljøaktivist og fikk satt en stopper for et utbyggingsprosjekt. Hun var barnevakt hos det unge naboekteparet og et naturbarn som dyrket naturen som religion.
Hvem i all verden skulle ønske å gjøre henne noe vondt?
Det skal snart vise seg at det er mange som har svin på skogen. Faktisk alle.
Etter hvert som dagene går og jenten ikke blir funnet, sprer det seg giftige mistanker i lokalmiljøet. Er den hyggelige politimannen så uskyldig som han ser ut? Hva er det som plager hans kone?
Hatties mørke tvillingsøster finner trøst hos jevngamle Linus. Han på sin side er overlatt til en sjarlatan av en far etter at moren døde. Og hva med brødrene Seth og Steve Docker? Hvem av dem er det egentlig som har noe å skjule? Og er det en hedensk offerplass som fortsatt blir brukt der ute i skogen?
Alle i Hatties nabolag har sine hemmeligheter og etter hvert kommer alt til overflaten. Det er ikke vakkert.
«Mayday» er vellaget og velspilt, og ikke uten humor. Særlig klarer Lesley Manville å gjøre mye ut av rollen som overklassefruen Gail Spicer.
Høyreiste grantrær suser i vinden og skaper en uhyggelig ramme rundt det idylliske rekkehusområdet, men det blir bare staffasje. Naturmystikken forblir et uforløst tema, og hverdagsmenneskenes små og store hemmeligheter viser seg å være synder på et svært alminnelig og jordnært nivå.
En serie som begynte godt, sklir etter hvert ut og ender i et gedigent antiklimaks. Men det var spennende så lenge det varte.
«Mayday»: Serie i fem deler. TV 2 klokken 22.40 mandag til langfredag.