Mannen bak skjønnheter som «Min nabo Totoro», «Prinsesse Mononoke» og «Chihiro og heksene» setter punktum for karrieren med en film rettet mot ungdom og voksne.
«Vinden stiger» bygger på den virkelige historien om Jiro Horikoshi, ingeniøren som like før annen verdenskrig konstruerte flere japanske kampfly. Et logisk punktum for Miyazaki, som i flere filmer har vist sin fascinasjon for luftakrobatikk i ulike former.
Mye kretser rundt drømmenes dualitet. Hvordan menneskers drømmer om innsikt og skaperevne er en forutsetning for individuell og samfunnsmessig utvikling. Hvordan resultatet, selve verket, kan brukes i det godes hensikt så vel som i det ondes. Enten verket er en politisk idé, en teknisk konstruksjon — eller film.
Miyazaki spenner opp et episk lerret, der Japans nære historie, Jiros historie og hans kjærlighet til Nahoko veves sammen.
Så kan man innvende at filmen innimellom blir litt omstendelig. Det overskygges av Miyazakis evne til å kombinere teknikk og romantikk. Han gjør det med vinden som gjennomgående element, og poesien som virkemiddel. Praktfullt.