Premisset er velkjent, både for fans av Ibsen og amerikanske indiefilm: Familien samles i oppveksthuset når far plutselig forsvinner og mor ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. La de passiv-aggressive middagene begynne!
«Familien, August: Osage County» begynte som teaterstykke på Broadway, og mye taler for at det er der stykket tross alt hører hjemme. Som fortettet kammerdrama fungerer dette godt. Dører som smelles, middagsservise som deiser i gulvet og betroelser som når flere adressater enn det som var tiltenkt. Finstemte scener ved oppvaskbenken og i lysthuset.
Forsøket på å gi dette en videre, geografisk klangbunn, oppleves imidlertid som tvunget og forkjært. Eldstedatteren Barbara (Julia Roberts), som aldri fikk realisert sine skriveambisjoner, snakker (litt for) eksplisitt om Oklahomas endeløse slettelandskap som metafor for sjelens øde stillstand. Regissør John Welsh («West Wing», «ER«) kunne med fordel skjelnet til Alexander Payne («Nebraska«) eller skaperne av den nye HBO-serien «True Detective», som kan vise til en helt annen følsomhet i omgangen med «sine» delstater.
Hushjelpen, indianerkvinnen Johnna, blir også en sjablong. En lovens garantist i midten av denne hvite, dysfunksjonelle familien. Med varme hender når det er påkrevet. Og med en spade for hånden når det er maktpåliggende.
Filmen har ordinær premiere 7. februar, men vises nå under Bergen filmfest.