Filmlandet New Zealand har mer å by på enn storslagen natur som kulisse for gigantfilmer fra Hollywood. Daniel Joseph Borgmas «The Weight of Elephants» er et eksempel på det. Og det er ikke mye storslagent over hovedpersonen Adrians liv. Verken naturen eller resten av omgivelsene er særlig innbydende i denne filmen, men kanskje mer realistiske?
11 år gamle Adrian lever i en nokså traurig tilværelse. Mobbeoffer på skolen, og hjemmesituasjonen er ikke stort bedre. Siden moren stakk av, har han levd sammen med bestemoren og onkelen, Rory, som er manisk-depressiv.
Men Adrian er utstyrt med en livlig fantasi som hjelper ham til å gjøre livet litt mindre uutholdelig. På nyhetene hører han om tre barn som er kidnappet. Samtidig flytter en familie med tre barn inn i nabohuset. Det gir ytterligere næring til 11-åringens fantasier.
Daniel Joseph Borgman har skapt et billedunivers som veksler mellom skarp realisme og skimrende drømmer. Snart blir det vanskelig for publikum å skjelne mellom hva som er virkelig og hva som bare foregår inne i Adrians hode.
«The Weight of Elephants» viser hvordan barn kan bruke fantasien for å forsvare seg mot en brutal virkelighet, men avslører også hvordan uvitende og ufølsomme voksne kan gjøre vondt verre.
Det er verdt å trekke frem Demos Murphys innsats i rollen som Adrian. Det er godt gjort å levere et så nyansert spill av en så ung skuespiller.
Filmen bygger på den australske forfatteren Sonya Hartnetts prisvinnende roman «Of a Boy» fra 2002.