Ømme kyss og brutale drap

Den kenyanske forfatteren Ngũgĩ wa Thiong’o har i flere år vært en het kandidat for Nobelprisen i litteratur.

Han vokste opp mens Kenya fremdeles var britisk koloni. Grunnet sitt politiske engasjement havnet han i konflikt med myndighetene i hjemlandet. Forfatteren måtte til slutt dra i eksil, og lever nå i USA hvor han har undervist ved University of California.Han har skrevet både romaner, skuespill, noveller og essay, og er også kjent for et sterkt sosialt engasjement. Gjennom forfatterskapet har han vært en forkjemper for dialektene, de afrikanske som andre. Forfatteren har uttalt at det er en katastrofe at alle afrikanske forfattere skriver på engelsk og lar egne språk forsvinne i hukommelsestap. Og bra er det at forlaget Bokvennen har engasjert en kyndig over­setter som Reidar Molvær til å gjendikte nobelpriskandidaten til norsk (via engelsk). Han gjør en god jobb.

«Hvetekornet» ble utgitt så langt tilbake som i 1967. I handlingen er vi på begynnel­sen av 1960-tallet, i de voldelige årene hvor Kenya ble frigjort kolonimakten England.

Mau Mau-bevegelsen har gjennom 1950-tallet kjempet mot styresmaktene med alle midler. Menn som mistenkes for å være en del av bevegelsen, kastes i konsentrasjonsleire, der de risikerer å bli værende i mange år. Én av dem er hovedfiguren Mug. I omgivelsenes øyne er han en frigjøringshelt. En gang skal han ha ledet en sultestreik i en britisk konsentrasjonsleir under de brutale­ selvstendighetskampene. Men han er ikke av den sorten som skryter av sine bedrifter, han er nokså introvert og passer på jordlappen sin.

Det er flere sentrale karakterer i dette plottet, og en av dem er den vennlige Gikonyo som innledningsvis finner sin kjærlighet i Mumbi. Mens han sitter i fengsel, forvandles de politiske forholdene i byen og hans verste rival «selger» seg til de hvite og blir deres marionett: Mumbi blir — sånn opplevde mange det - en del av det stygge spillet.

Det er blitt påpekt at «Hvete­kornet» er en «krigsbok», og samtidig alt annet enn en «krigsbok». Den skildrer det politiske opprøret, reflekterer rundt det gjennom romanens hovedpersoner som baler med seg og sitt. Det handler både om kjærlighet og om politikk - og om menneskets kamp for åndelig og fysisk frihet.

De nyanserike menneskeskildringene er det beste med romanen. Forfatteren tar i bruk hele registeret for å skildre mellommenneskelige møter.

Beskrivelsene av den intime ømheten mellom to som elsker hverandre, står som en kontrast til de brutale motstandskampene som også skildres. Her er både ømme kyss og brutale drap med machete.

Allerede åpningen demonstrerer at dette er skrivekunst av ypperste klasse:

« Mugo var urolig. Han lå på ryggen og så opp i taket. Tuster fulle av sot hang fra bregnene og gresset i stråtaket på hytten, og alle tustene siktet mot hjertet hans. En vanndråpe hang så vidt i et strå rett over hjertet hans. Dråpen vokste­ og opptok i seg stadig mer av ­soten i taket.